Det er dagen etter Agnes sin 45-årsdag. Hun våkner om morgenen og ved siden av henne ligger Peter Venn, en nabo som hun nå har startet et kjærlighetsforhold til. Eller har hun det? Alt er nytt og usikkert, men hun kjenner at dette er riktig og hun håper Peter føler det på samme måte.
Agnes hadde en tvillingsøster, Maria, som døde da de var 15 år. Hele livet har Agnes målt seg mot eller sammenliknet seg med Maria; det tok ikke slutt selv om Maria døde. Hun tenker på hva Maria ville tenkt og sagt, hvordan hun ville ha reagert – Maria følger henne rett og slett fortsatt.
Det kommer fram at Agnes hadde et problematisk forhold til Maria, særlig etter at Maria utviklet spiseforstyrrelse og tok enda mer av plassen og oppmerksomheten fra foreldrene. Og Agnes har dårlig samvittighet, eller føler skyld for at Maria døde. For hun ønsket på en måte å slippe å ha henne der. Og Marias sulting, var ikke det på en måte et sakte selvmord; Maria hadde gjerne et ønske om å dø?
Hele romanens handling er lagt til en dag i Agnes’ liv, men med tilbakeblikkene og tankene får vi skissert store deler av Agnes sitt liv til nå.
En interessant og engasjerende roman, men tankene som formidles rundt Marias spiseforstyrrelse finner jeg litt problematiske. Blant annet dette at spisevegring kan ses på som et sakte selvmord; jeg tror ikke det er et ønske om å dø som igangsetter sykdommen.
Klarer Agnes å skille Maria og sykdommen? På den andre siden var Agnes 15 år da Maria døde, og hennes syn på Maria og sykdommen er nok typisk for hvordan familiemedlemmer kan oppleve det hele. Da er det utfordrende om familien er den som skal behandle.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar