«Netter uten daggry» av Ninni Schulman

Oversatt av Kari Engen
Bonnier norsk forlag 2026

Vi møter igjen Ingrid Wolt fra Som vi lekte (2024) og Kjæreste Lena (2025). Siden hun ikke kan arbeide som politi lenger, har hun startet sitt eget detektivforetak. Her får hun en sak om en forsvunnet mann. Det er faren som melder ham savnet - Herman kom ikke for å ta ham med på kafe på fødselsdagen hans som han hadde lovet. Herman er en mann som pleier å holde avtaler, så faren er urolig for at noe har hendt Herman. Politiet får meldingen først, men da de ikke virker spesielt bekymret, ringer faren til Ingrid i stedet.
Hermans kone er heller ikke urolig for ektemannen. Hun hevder Herman er reist på et fagforeningsseminar og skal være der et par netter.
Ingrid begynner å undersøke blant Hermans kolleger, og kunder der Herman kjører postrute. I tillegg er det en ekskone og en sønn av Herman som ikke er spesielt fornøyde med Hermans innsats som far. Det viser seg i det hele tatt at det kan være flere som kan ha hatt motiv for å ønske Herman fjernet.

Vi får også vite hvordan det går med Ingrid og datteren Anna, som hun ikke har omsorg for, men som hun får ha kontakt med og møte dann og vann. Eks-mannen Kjell sitter i varetekt etter å ha forsøkt å ta livet av Ingrid, men hun frykter han skal klare å sno seg unna, slik han har gjort tidligere.

Krimhistorien og det vi får vite om Ingrids privatliv er flettet sammen på en finurlig måte. Spenningen holdes oppe hele veien uten at det er altfor mye blod og vold.

«Underskogen» av Ulrika Lagerlöf

Oversatt av Hanne Elisabeth Munkelien
Aschehoug 2026

Vi møter igjen Siv og Eva som vi ble kjent med i romanen Moltemyra (2025). Siv bor i Västerbotten i Nord-Sverige. Nå er hun gift med John, sammen har de sønnen Nils. Det vil si - overfor omverdenen ser det ut for at Nils er sønnen deres, mens sannheten er at Nils er resultatet av en kjærlighetsaffære Siv hadde med Nila, før hun ble gift. Ting kan tyde på at John ikke kan få egne barn, for nå er Nils blitt ganske stor gutt, men har ingen småsøsken.
Siv tror John har forstått sammenhengen, men at de har en stilltiende overenskomst om å ikke snakke om dette. Uansett er Siv stadig mer redd for at folk på bygda skal skjønne hvordan det henger sammen.
Året er 1949, Siv har sagt ja til å jobbe litt i skogskoia igjen, denne gangen for å lære opp 18-åringen Märta, så hun blir i stand til å stelle og lage mat for skogsarbeiderne.

I tillegg til å følge Siv, følger vi også Eva. Hos henne er det nå blitt 2022, og hun strever med sønnen Vilgot. Hans engasjement for å redde skogen fører dem på kollisjonskurs, både fordi hun er skogeier selv, og på grunn av arbeidet hennes i skogselskapet.

Jeg måtte lese denne oppfølgeren, siden første boka i serien Tømmerfolk var ei bok jeg likte godt. Denne gangen tok det litt tid før handlingen grep meg, men etter hvert ble jeg nok en gang ganske oppslukt. I likhet med første bok vil jeg anbefale denne for de som liker bygderomaner eller historiske romaner, ispedd kjærlighet og intriger.

«Ved krigens slutt» av Bert Natter

Oversatt av Hedda Vormeland
Bonnier norsk forlag 2026

I en konsentrasjonsleir, som kan minne om Ravensbrück, forbereder Karl Zehlendorf seg til feiringen av Hitlers fødselsdag, året er 1945. Karl skal spille en sonate av Beethoven på det flotte klaveret de har i forsamlingssalen. En av de jødiske fangene viser seg å kunne stemme instrumentet til perfeksjon. Karl tar seg god tid til å øve, og tenker på karrieren han kunne hatt - som pianist.
Ellers skal dagen feires med taler og korpsmusikk, og rikelig med drikke til offiserene.
Karls kone Christine får stelt håret hos frisøren i anledning dagen, men selv ikke den flotteste hårfrisyre får henne i bedre humør. Hun er lei av tilværelsen på denne gudsforlatte plassen.
Karls to sønner er på fisketur et sted ved innsjøen hvor de ikke har lov til å være. De begynner å krangle - slik de så ofte gjør - og den yngste, Ernst (11) ramler i innsjøen, blir våt og skitten. Sint tramper han sin vei.
Da det nærmer seg middagstid i Zehlendorfs villa, er ikke Ernst kommet hjem. Storebror Reinhart (15) er hjemme i tide, men vet ingenting, hevder han. Christine blir umiddelbart engstelig, er sikker på at noe forferdelig har skjedd, og at Reinhart lyver.

Romanen starter med et kart over konsentrasjonsleiren, deretter en liste over alle de viktigste personene som er med. Spesielt person-listen er nyttig for oversikten, men etter hvert er det lett å henge med i det som skjer.
All handling i romanen er lagt til denne konsentrasjonsleiren og omhandler mennesker som bor i eller i nærheten av leiren. Tidsrommet er avgrenset til noen få dager. Krigen er i ferd med å gå mot slutten. Det kommer hvite busser fra Røde kors og henter ut fanger, den russiske offensiven er ventet å slå gjennom når som helst - buldringen fra kanonene kan høres og merkes.
De tyske offiserene får beskjed om å fjerne spor etter virksomheten - arkiver og papirer blir brent, fanger jaget ut og drevet på lange marsjer, krematoriet blir sprengt i luften.
Romanen viser hvordan menneskers moralske kompass kan fungere under krig. Og hvordan de ytterligere presses når krigen er i ferd med å slutte.

«Myrgrav» av Mattias Edvardsson

Oversatt av Jørn Roeim
Gyldendal 2025

Tre gutter stikker opp i skogen for å leke. Robin (8) kommer aldri hjem igjen. Han blir funnet død, druknet i myra. Han er også blitt slått i hodet. Selv om Robin bodde på et fredelig, lite sted på landet, viser det seg å være flere å mistenke.

Dette er første bok om politietterforsker Gunni Hilding. Jeg kom til å lese bok nummer to først: Postkortmorderen (2026). Politisaken er avsluttet i første bok, men det er nok best å lese bøkene i rekkefølge. Dette er grei underholdning for den som liker krim der mye om privatlivet til etterforskerne og de andre hovedpersonene kommer fram, men jeg synes ikke disse er helt på høyde med det jeg tidligere har lest av samme forfatter.
I denne første boka er det et barn som blir drept. Jeg tror noen vil vegre seg mot å lese krim der barn blir utsatt for mishandling, vold og død.

PS: Side 10 står det: «På åkeren ved siden av steg en sky av halm mot himmelen bak en dunkende skurtresker.» Pleier man å ha skurtreskerne framme i mai?

«Kvinnestemmer fra Ravensbrück : norske kvinner i dødsleiren» av Stig H. Christensen

Solum Bokvennen 2025

Boka forteller historien til noen av de norske motstandskvinnene som havnet i tyske konsentrasjonsleire. Ravensbrück var kjent som kvinneleiren - selv om det ikke kun var kvinner der - og de fleste norske kvinnelige politiske fangene havnet der. Av 104 fanger, var det åtte som aldri kom tilbake. Selv om de fleste overlevde, var det mange som fikk livet ødelagt av oppholdet, noe boka også kommer inn på.

Jeg har ikke lest noe spesifikt om Ravensbrück tidligere, men har lest en del om andre konsentrasjonsleirer. Håpløsheten og grusomhetene er de samme, men her er det også kvinnelige fangevoktere. Noen gikk i en spesiell kappe, og ble kalt "flaggermus" på grunn av den. Leiren hadde også et eget orkester, noe som kunne bety overlevelse for de som ikke var så fysisk sterke, om de var musikalske.