Bonnier norsk forlag 2025
Vi møter igjen Ingrid Wolt fra Som vi lekte (2024). Hun er tidligere politi, men nå ligger hun lavt. Delvis for å holde seg skjult for den hissige eksen Kjell, og delvis for ikke å havne i vanskeligheter som stikker kjepper i hjulet for at hun etter hvert skal få tilbake omsorgen for datteren Anna, som havnet hos fosterforeldre da Ingrid sonet i fengsel.
Lena blir funnet død, hengt i ei tørkesnor festet der taklampa hang på soverommet. Politiet konkluderer raskt med at det er selvmord; hun hadde jo grunn til å være nedfor, enke som hun var etter at ektemannen døde brått for to år siden. Og før dette mistet hun og ektemannen det eneste barnet sitt. Lenas foreldre kan ikke forstå at Lena skulle ha tatt sitt eget liv. Hvorfor lå det da klær i vaskemaskinen? Vasker man klær rett før man går og henger seg? De får det heller ikke til å rime at strikketøyet lå med en halvt ferdigstrikket runde; Lena pleide alltid å strikke ferdig runden før hun la strikketøyet vekk.
De spør Ingrid, som de har hørt tar på seg oppdrag som privatdetektiv, og hun går med på å undersøke saken nærmere. Og hun kommer også over spor som tilsier at flere var kommet på kant med Lena - kanskje er dette likevel et mord?
Romanen veksler mellom nåtid og tilbakeblikk til de siste månedene før Lena døde. Litt for litt får vi vite hva som skjedde med Lena, samtidig som Ingrid nøster i sine ender, og vi får høre mer om hvorfor Ingrid i sin tid havnet i fengsel, og hvordan det går mellom henne og Anna. Det er relativt korte kapitler, mye dialog. Det medvirker til at boka er lettlest og har bra driv.
Å bli kjent med mennesket Lena gjennom tilbakeblikkene, var både fint og trist, og gir kriminalromanen dybde. Hun er ikke bare et offer, en død kropp som er utgangspunktet for en gåte som skal løses, men framstår som et ekte menneske.
Jeg ble skikkelig oppslukt. Romanen slutter med en cliff-hanger, så det bør komme flere bøker om Ingrid Wolt. Noe jeg ser fram til!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar