Oda er vokst opp med mamma. Så blir hun stor, flytter på hybel, blir etter hvert sammen med Espen og flytter sammen med ham i en blokkleilighet. Egentlig ville hun at de skulle bodd i villa, men det synes Espen er så mye styr og jobb, så det blir leilighet. Det er litt fram og tilbake om de skal ha barn, men så blir Oda gravid, så da blir det bebi på dem.
Livet er ikke alltid så enkelt, det er krevende å bo med andre, og ekstra krevende når man har barn, for barnets behov må gå foran. Dette får også Oda og Espen erfare.
Romanen er skrevet i en naiv stil, fortellerstemmen jeg hører for meg er lys og pludrete. Men under dette smått humoristiske laget, ligger alvoret.
Romanen skiller seg ut med denne stilen, og jeg likte at boka var så lettlest. Her ligger mye mellom linjene, det er mye å fundere og undres over.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar