Emil og kjæresten Silje bor i Oslo da romanen åpner. Vi skjønner med en gang at Emil er en fyr som er veldig usikker på seg selv, og da er det ikke så lett å være en god, solid støtte for kjæresten som sliter mentalt. Han gjør så godt han kan, men da Silje gjør et forsøk på å ta livet sitt, velger de å flytte til stedet hun kommer fra, Sortland, slik at de har familien hennes i nærheten til støtte. Familien består av Siljes foreldre, broren hennes, og brorens kjæreste.
Det virker som det går bra med Silje nå, og familien hennes trykker Emil til sitt bryst, som det heter. Kanskje bortsett fra mora, som synes å ha noe imot ham uten å si noe om hva det eventuelt kan være.
De får veldig mye med hverandre å gjøre, foreldrene til Silje, broren og Emil, siden Emil jobber i sportsforretningen som familien driver.
En dag pakker Silje sykkelveskene med telt, sovepose og hva en ellers trenger for en tur av flere dagers varighet, og sier hun skal sykle mot Å i Lofoten. Emil kan ikke bli med, siden han skal jobbe. Han har en uggen følelse av at det er feil å la henne dra av gårde alene, men hun virker bestemt og alt har jo gått så fint i det siste, så han lar henne reise.
Silje kommer ikke tilbake fra sykkelturen, og et fullskala mareritt er i gang.
Denne romanen er vond og utfordrende lesning, men jeg ble veldig engasjert og oppslukt. Emils ubehjelpelige følelse av ikke å passe inn, ikke føle seg elsket eller engang likt. Kanskje rett og slett hatet av alle? Det er så godt skildret gjennom Emils opplevelser, tanker og følelser.
Emil har en mørk forhistorie som vi etter hvert får god kjennskap til. Det gjør at vi fatter godhet for ham, og kan forstå handlingene hans, selv om de kan være både merkelige og ekle.
Tankevekkende og engasjerende om skam og skyld, og hva uforløst sorg kan føre til av vansker med å leve et godt liv.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar