Vi møter igjen Anna Aune fra Isen (2019), der hun så vidt kom levende fra jakten på en massemorder på Nordpolen.
I starten av årets roman befinner hun seg på en base i Sibir, der hun sammen med Marco - den andre overlevende fra hendelsene på Nordpolen, og Boris - redningsmannen hennes - får behandling for skadene. Anna ser fram til å gjenforenes med familien i Norge, men i stedet for å reise hjem, blir hun truet til å dra tilbake til Nordpolen for å lete etter et vrak fra krigens dager. Dette i samarbeid med blant andre vitenskapskvinnen Czarina Blum, som hele livet har kjempet mot mektige menns trakassering og kjønnsdiskriminerende holdninger.
Jeg lot meg begeistre av Isen og har ventet på oppfølgeren. Dessverre har forfatteren - etter min mening - laget en altfor kompleks fortelling denne gangen. Det er mange personer og handlinger både i nåtid og fortid, så det blir mange hopp og et svulmende persongalleri. Det blir for mye å holde styr på, og de stadige sceneskiftene gjør at spenningen ikke får bygge seg opp, det blir i stedet som å starte på null gang etter gang. Riktig spennende blir det først idet dykkingen starter ca to tredjedeler ut i romanen, men da kan man med rette si at det blir klaustrofobisk.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar