Hovedperson og jeg-person i denne romanen orker ikke lenger å være "dama til Rune". Nå har hun reist til hytta på Sjusjøen, som hun og søstera eier sammen. Rune ringer og ringer, men jeg-personen nekter å snakke med ham; hun har jo på en måte rømt fra ham, må bare ha ei pause.
Etter hvert som dagene går og hun opplever små ting i et ganske stille hyttefelt, blir vi presentert hendelser og møter som forteller oss hvordan og hvem hun er, og kanskje samtidig hvem og hvordan hun ønsket hun var. Vi får også tilbakeblikk på livet hun har levd, og det har ikke vært enkelt. Sakte pusles dette sammen til at vi får et slags helhetsbilde av jeg-personen og situasjonen hun står i, og jeg som leser kjenner på et håp om at dette skal kunne la seg løse til beste for alle parter.
Dette var en velskrevet roman som vekker tanker og følelser. Forfatteren lykkes i å gi et bilde av et sammensatt og troverdig menneske.
Forfatteren har tidligere gitt ut dikt, dette er hennes første roman. Jeg håper hun kommer med flere!
Jeg likte denne boka godt. Håper den får mange lesere:) God påske:)
SvarSlettHei Anita, og takk for kommentar!
SlettJeg håper også at mange vil lese denne; den er virkelig anbefalt! :-)