Denne boka består av 11 korte kapitler, der Agota Kristof forteller om livet sitt. Hun var et begavet barn og kunne lese fra hun var fire år. Men som 20-åring flyktet hun fra Ungarn til Sveits, og måtte lære seg et nytt språk. Til tross for at hun måtte begynne på nytt med et fremmed språk, lyktes hun i å bli forfatter.
Dette var en interessant, liten bok.
Jeg siterer fra kapittelet "Hvordan blir man forfatter?":
"Først og fremst må man skrive, selvfølgelig. Så må man fortsette å skrive. Selv når det ikke interesserer noen. Selv når man føler at det aldri kommer til å interessere noen. Selv når manuskriptene hoper seg opp i skuffene og man glemmer dem, alt mens man skriver flere."
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar