søndag 20. september 2020

«Kongen» av Tom Egeland

Utgitt av Capitana 2020

Finansmannen Christian Collet Archer havner midt i sitt livs verste mareritt da kona og dattera blir kidnappet. Heldigvis har han eks-politimannen Richard Skøyen som sikkerhetssjef i firmaet; en dreven fyr som går sterkt inn for å løse saken. Tross kidnappernes tydelige advarsel, blir også snart politiet, med etterforskeren Siri Schau i spissen, involvert i etterforskningen. Sakte, men sikkert sirkler de inn hvem som kan stå bak, og hvor de kidnappede kan ha blitt skjult.

Et stykke på vei var denne spenningsromanen fengende, med bra driv og interessante karakterer. Men så blir det etter hvert litt for mye av alt. Her er det mange som jobber med den samme saken, både blant skurker og helter. I tillegg til politiet og sikkerhetssjefen i Archers firma skal vi også følge med på journalisten Linda Mikalsens jakt på nyheter fra etterforskningen. Dette medfører mange hopp mellom de ulike aktørene. Et litt mer konsentrert plot, med færre involverte, tror jeg hadde gjort historien bedre.

Egeland forteller i en likandes småhumoristisk tone - som gjør boka lettlest - og underveis har han flere gode betraktninger. Som på s. 35-36 hvor vi gjennom Christians tanker får beskrevet hvordan arbeidsfordelingen er hjemme hos han og kona: «Monica var alltid hjemme når barna kom fra skolen. Selv hadde han overlatt driften av familien til henne. Det var slik han så på det - driften. Monica var familiens HR-avdeling, sosialdepartementet og utenriksdepartementet. Selv var han Finansdepartementet og, når det måtte til, Justisdepartementet
Egeland er god til å gå inn i de enkeltes tanker og forestillinger. Eksempel s. 376, det vi får et innblikk i den selvgode italieneren Francescos tanker: «Han forsto seg på kvinner. Det handlet om biologi, ikke fri vilje. Instinkter. Villfarne hormoner. Frykten og fraværet fra familien forstyrret balansen i kroppen hennes. Han visste hva hun trengte. En mann. Det er slike ting menn vet. Han så henne for seg. Uten klær. Mørke øyne. Fyrig og lidenskapelig slik bare en nøden kvinne kan være. Gjennom buksen masserte han seg i skrittet...»
Mange av disse tankeinnsynene tilfører noe ekstra og farger historien, men av og til blir de dessverre forstyrrende digresjoner og kunne med fordel vært fjernet.

Nei, jeg ble ikke helt overbevist denne gangen; jeg vet at Egeland kan bedre enn som så. Kan det være at Egeland og forlaget har tatt litt for lett på jobben denne gangen? Både plottet og utførelsen kunne vært bedre med mer jobbing og finpuss.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar