fredag 4. september 2020

«Døgnåpent» av Sayaka Murata

Oversatt av Magne Tørring
Utgitt av Font forlag 2020

Keiko har jobbet på døgnkiosken Smile Mart i 18 år, men ikke som fast ansatt; det er etter eget ønske at hun bare jobber som timeansatt. Nå er hun 36, og det som gjorde at hun passet inn og følte seg bra - nemlig at hun hadde en jobb å gå til hver dag, som hun mestrer til fulle - er ikke nok lenger. Familie og venner forventer at hun enten har en fast stilling som er noe, eller at hun gifter seg og får barn.
Keiko har alltid vært annerledes, men har ønsket å være som andre og har forsøkt så godt hun har kunnet å tilfredsstille andres forventninger til henne. Er det mann og barn hun må ha for å passe inn, så får hun vel skaffe seg det, da.
Når den arbeidssky, gretne og hengslete Shiraha dukker opp, aner Keiko en mulighet til å få gjort de nødvendige endringer med livet...

Denne korte romanen (bare 156 sider) var fornøyelig lesning. Keikos måte å se verden og seg selv er ganske underfundig.
Romanen skiller seg ut fra mengden, og kan absolutt anbefales til lesere som liker lettleste, hyggelige romaner, som også har en dypere mening.
Jeg ser at romanen noen steder har fått merkelappen kjærlighetsroman, noe jeg ikke synes passer. Jeg lurer på om de som har satt på denne merkelappen egentlig har lest hele romanen.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar