lørdag 15. april 2017

«Snille hunder kommer ikke til Sydpolen» av Hans-Olav Thyvold

Utgitt av Aschehoug 2017

Tassen er en snill hund. Han gjør i alle fall så godt han kan for å være snill; det er klart noen ganger glemmer man seg jo, det kan jo av og til hende en halv sko er oppspist før man plutselig kommer på at skospising ikke regnes som snill atferd av ens eier...
Idet romanen starter er Tassens eier, major Thorkildsen i ferd med å takke av. Det er trist å miste sin eier, og det fyller en med usikkerhet - hvordan kommer fru Thorkildsen til å takle rollen som hundepasser, kan dette gå bra? Jo takk, det viser seg å gå helt utmerket, til tross for at fru Thorkildsen i enketilværelsen sturer i den grad at hun utvikler en hang til stadig vekk å handle nye forsyninger av dragevann på Vinmonopolet, og nyter dette i litt for store kvanta. Tassen får uansett det han skal av mat og stell, og det at fru Thorkildsen er pensjonert bibliotekar, viser seg å være et gode. Hun leser om Roald Amundsens sydpolferd for Tassen, og det kommer fram at å være hund på Amundsens ekspedisjon var litt av en skjebne...

En hund som hovedperson i en roman må sies å være nokså uvanlig. Å se menneskene og tilværelsen med hundeøyne synes jeg var interessant, til tider temmelig morsomt, og av og til litt trist.
Jeg valgte boka fordi den omhandler Amundsen og hans sydpolekspedisjon, men boka må også være midt i blinken for hundeeiere og hundeelskere - for hvem vet hva en hund tenker og reflekterer over; det kan jo være litt av hvert?

Velskrevet, forståelsesfullt og originalt - en roman det er lett å anbefale.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar