«Ildfuglen» er Robertsens andre roman – debuten hennes fra 2008
heter «Skutt i filler av Mads Mikkelsen».
I «Ildfuglen» møter vi venninnene Simone og Amalie som deler
leilighet. Det har også bodd en tredje venninne der, men hun er død. Venninnen
døde i en bilulykke der også Simone var innblandet; det var nemlig Simone som kjørte bilen.
Amalie er forelsket i en gift mann; helt tydelig et forhold i
ubalanse – hun vil ha ham, mens det ligger i kortene at han bryr seg om
lite annet enn sexen og kommer til å dumpe henne en gang i framtida.
Simone forsøker å bestemme over Amalie – sier at hun skal
gjøre seg kostbar og stille krav til kjæresten, mens hun selv vel kan sies å ha andre
”feil”. Simone nyter uavhengig sex, og oppsøker også miljøer der hun kan komme
borti sex av svært rå og brutal karakter.
Forlaget lanserer dette som en erotisk roman, og hvis
definisjonen på en erotisk roman er at man har med en del sexscener, så er
dette en erotisk roman. Jeg ville kanskje trodd at en erotisk roman skulle
pirre, være litt underholdende og kalle på fortrinnsvis gode følelser – det gjør ikke denne.
Sexen er ikke noe disse jentene koser seg med – det virker heller som om de
avreagerer ved den, og det på hver sin uheldige måte.
Jeg leste romanen med interesse, men jeg tror dette er ei
bok jeg kommer til å glemme ganske fort. De enkelte erotiske episodene virker på en
måte løsrevet helheten og sammenhengene i romanen. Jeg skjønner at det må ligge
sorg og fortvilelse bak måten jentene forholder seg til menn, kjærlighet og sex
– men jeg får ingen god forståelse av hvordan disse mekanismene har slått til. På
den andre siden er det ikke enkelt å gå dypt inn i materien når boka er såpass
kort (134 s).
Språket er greit, men ikke mer enn det. Man kunne ha gitt
språket en siste finpuss, slik at man hadde greid å luke vekk de siste
småfeilene – som at man side 71 har brukt ”ovenfor” om to som sitter sammen ved
et restaurantbord, i stedet for ”overfor”.