søndag 24. november 2019

«Purriot og den hodeløse kvinnen» av Bjørn F. Rørvik og Ragnar Aalbu

Utgitt av Cappelen Damm 2019

En sen vårkveld er Purriot og Paprika på tur ved Hurlumvannet for å høre fuglesang. De hører andre lyder også, blant annet et fælslig skrik og et digert plask. Da de undersøker nærmere, finner de en hodeløs kvinnekropp i vannet. Saken viser seg å være litt mindre grotesk enn man i utgangspunktet kunne tro, men ikke mindre må mesterdetektiven Purriot virkelig stå på for å finne svaret på gåten...

Dette er den sjette boka om Purriot. Engasjerende og humoristisk krim for barn.

lørdag 23. november 2019

«Delt omsorg» av Helga Feiring

Utgitt av Aschehoug 2019

Samboerparet Eskil og Norunn har datteren Astrid sammen. Astrid er tre år, snart er Norunn ferdig med masteroppgaven og da vil endelig alt være på plass. Men mens Norunn er i innspurten på masteren vil plutselig ikke Eskil være sammen med henne mer. Han flytter ut, og de skal dele omsorgen for Astrid. Dette blir en ny og krevende tilværelse for Norunn; det er vanskelig å konsentrere seg om masteroppgaven, det er så mye å tenke på, som økonomiske bekymringer og hvorfor er ikke Eskil glad i henne lenger? Hun savner Astrid når hun er hos Eskil, men de ukene Astrid er hos henne, blir ofte ikke så bra som hun ønsker; Astrid er i krevende trassalder og Norunn klarer ikke helt håndtere henne, uansett krever Astrid oppmerksomhet alle timer hun er våken og det blir lite tid til seg selv eller masteroppgaven.

Romanen er forfatterens debut, og jeg synes det er en veldig god debut. Forfatterstemmen er sikker og trygg, får godt fram hvor sårbar Norunn er, hvor forundret og trist hun er over denne uønskede vendingen i livet.

søndag 17. november 2019

«Norske utedoer» av Thor Gotaas, Roar Vingelsgaard

Utgitt av Gyldendal 2019

Alle må på do, til og med geistlige og kongelige. Hvordan har de ulike doene sett ut, de for vanlige folk, og de for de litt finere folkene? Hvordan har man opp gjennom historien gjort fra seg, hvordan har man tørket seg bak, hvem har tatt hånd om dritten etterpå, og hvor har den blitt av etter at den i nattens skjul ble kjørt bort av mørkemannen?
Har du lurt på alt dette, så er dette boka for deg. Her er mye interessant kulturhistorie, fine bilder og artige småstubber knyttet til det som mange fortsatt synes kan være vanskelig å prate om, selv om vi vet at absolutt alle må «tre av på naturens vegne».

Boka er forsøkt ordnet i temaer og kronologi, men det virker ikke helt enkelt å få sortert alle elementene. Det beste er nok å lese boka fra perm til perm.

lørdag 16. november 2019

«Kamel uten filter» av Anita Krohn Traaseth

Utgitt av Aschehoug 2019

Hilde Skjæret (eller Feilskjæret, som Riksavisen kaller henne, etter at hun måtte gå av som kommunaldirektør i Oslo kommune etter bare ti måneder) er langt nede etter å ha mistet jobben. Hva skjedde egentlig; hvordan kunne det som virket så lovende, ende sånn? Hun var jo headhuntet for å effektivisere og hadde bakgrunnen som skulle til?
Som en del av sluttpakken får hun delta på masterprogrammet Makt & Verdighet ved Universitetet. Hun sniker seg inn akkurat idet forelesningen starter og formelig kryper sammen på bakerste rad, håper ingen legger merke til henne. Et stykke foran henne i auditoriet gjenkjenner hun Brage O. Jensen, gravejournalisten i Riksavisen - ham vil hun i alle fall ikke møte!
Brage på sin side, er heller ikke så kjepphøy for tiden, for han har også mistet jobben. Det han trodde skulle innbringe en tredje gullgraverpris for glimrende journalistikk, endte i stedet med at han måtte gå på dagen...

Du bør kan hende være interessert i ledelse for å like denne romanen, eller synes det er interessant å fundere på dette med makt og intriger i arbeidslivet.
Hovedhandlingen i romanen foregår på en og samme dag; den første dagen Hilde og Brage er på masterprogrammet. Men det er mange tilbakeblikk på hva som har hendt i tiden før de havnet her.

Språklig flyter dette stort sett greit, men romanen hadde ikke hatt vondt av en siste grundig korrektur. Så hadde man luket ut de litt klønete formuleringene som på s 76: "... til og med han hadde ikke gjort den øvelsen".
Jeg mener det ville vært bedre med ".. ikke engang han hadde gjort..."

Jeg lurte lenge på hva som egentlig mentes med dette side 77: "Det var ikke mulig at bena deres ikke ville komme i kontakt med hverandre under det lille bordet." Jeg synes det var litt kronglete formulert, hva med "Under det lille bordet var bena deres helt nødt til å komme i kontakt."

Dette er Traaseths skjønnlitterære debut, og jeg synes det er en god debut.


fredag 15. november 2019

«Dei sju dørene» av Agnes Ravatn

Gjeven ut av Samlaget 2019

Nina er litteraturvitar, mannen hennar er helsebyråd, og den vaksne dottera er lækjar og ventar no sitt andre barn.
Nina har sagt ja til å stille i ein debatt uten å ha fått førebu seg, og kjem der til å hevde at litteraturvitarar burde jobbe i politiet. For litteraturvitarar kan tolke tekstar og dei har innlevingsevne; viktige eigenskaper for å kunne løyse saker, meiner ho.
Så blir leigebuaren deira plutseleg sporlaust borte, og Nina får dermed høve til å finne ut om litteraturvitenskap kan vera god bakgrunn for etterforsking. For kva i all verda kan det vere som har skjedd med Mari, einsleg mor og talentfull musikar? Det vil Nina finne ut!

Dette er lettlest, fengande og spennande lesnad. Eg greidde eit stykke ut i boka å gjette samanhengen, men likevel skriv forfattaren slik at det kjennes som å ha ei nerve i klem heile vegen medan eg les.
Eg likar bøker som er spennande utan å vera fylde med vald og blod, og dette er ei slik bok.

onsdag 13. november 2019

«Draumar betyr ingenting» av Ane Barmen

Gjeven ut av Gyldendal 2019

Louise er heime på sommarferie. Elles held ho til i Ålesund, der ho går på vidaregåande skule. Det vart nødvendig for henne å flytte heimanifrå, då kjærasten Tormod døydde i ei ulukke. No er det over eitt år sidan det skjedde, men det er framleis vanskeleg for Louise å koma seg vidare i livet utan han. Men denne sommaren kan kanskje gjera at ho kjem seg i alle fall eit steg vidare?

Eg likte denne boka; det er godt skrive om sorg, vennskap og kjærleik. For moden ungdom.

«Terapeuten» av Helene Flood

Utgitt av Aschehoug 2019

Sara er psykolog og tar imot pasienter i hjemmekontoret over garasjen. Samboer Sigurd er arkitekt. De har overtatt huset som Sigurds bestefar bodde i - en stor villa på Nordstrand i Oslo, som de har satt i gang oppussingen av for å få til et virkelig bra hus. Men oppussingen hangler, da Sigurd har mer litt vel mye å gjøre på jobben.
Så en morgen stikker Sigurd av gårde tidlig - han skal på hyttetur til Norefjell med to kamerater. Litt senere på formiddagen mottar Sara en talebeskjed på mobilen, der Sigurd sier at nå er han framme på hytta, og lydene hun hører i bakgrunnen skal visstnok være fra den ene kameraten som holder på med veden.
Det viser seg etter hvert at Sigurd aldri kom til hytta på Norefjell; kameratene ringer Sara for å høre om hun vet hvor han kan ha blitt av.
Senere blir Sigurd funnet et helt annet sted, skutt og drept. Samtidig som politiet etterforsker, forsøker Sara å nøste og finne ut hva som kan ha skjedd. Gjennom tilbakeblikk på tiden hun og Sigurd har hatt sammen, kommer det fram at ikke alt var idyll mellom de to...

Denne romanen er et fenomen, i den forstand at boka var solgt til en rekke land før den i det hele tatt var utgitt i Norge. Og Helene Flood er debutant. Noe slikt skulle ikke vært mulig? Forventningene blir i alle fall skrudd i været, og jeg synes boka var spennende et godt stykke på vei. Men da det var igjen omtrent en femtedel av romanen, falt den helt sammen for min del. Derfra bare skummet jeg fram til slutten, for nerven var kuttet, all spenningen flatet ut, resten ble bare kjedelig transport.
Jeg kunne nok tenkt meg historien løst på en annen og mye mer spennende og sannsynlig måte.

mandag 4. november 2019

«Fake» av Mina Lystad

Utgitt av Aschehoug 2019

Vi møter igjen Marie fra Nørd (2018). Hun går nå i niende og er med i redaksjonen for skoleavisa. Den ligger på nett og det er kjempeviktig å få likerklikk på artiklene de legger ut.
Marie får i oppdrag å intervjue Tarjei i tiende, i artikkelserien Marie jobber med, som handler om hva elevene skal begynne med etter tiende. Mange mener at Tarjei er skolens kjekkeste gutt, men Marie synes han virker litt bisk og streng, og gruer seg innmari til intervjuet. Men han viser seg å være veldig hyggelig når hun kommer innpå ham.
Magga er redaktør for skoleavisa og presser på for å få inn artikler, overskrifter og vinklinger som gir flere lesere. Marie synes Magga driver det litt langt enkelte ganger, men bli jo med på det Magga foreslår; hun håper nemlig Magga vil bidra til at Marie kan overta som redaktør når Magga slutter. Men så går til slutt sensasjonsjournalistikken ut over Marie selv, og da kjennes det absolutt ikke greit lenger...

Jeg synes dette var spennende og romantisk. Kanskje ikke helt realistisk at Magga får kjøre på som hun vil i skoleavisa, men det er forklart med at læreren som hadde ansvar for å følge opp, har vært ute i permisjon.

Antakelig mest for jentene, fra ca 11-12 år og oppover, men siden Marie går i niende nå, begynner dette for alvor å bikke mot å være en ungdomsroman; jeg ser at jeg syntes det for Nørd også.

«På omveien hjem» av Vilde Kamfjord

Illustrert av Rune Markhus
Utgitt av Gyldendal 2019

Ei jente og ei kvinne blir sittende ved siden av hverandre på toget til Lillehammer. Jenta heter Vinde og kvinna heter Britt. De samtaler hele veien og blir litt kjent med hverandre; samtidig som vi som leser blir kjent med dem. Og vi får vite hvorfor Vinde har en sammentullet bunad i sekken, og hva hun skal i Lillehammer.

Teksten i boka består av en eneste lang dialog; layouten får meg til å tenke på en samtale i messenger, der meldingene jeg sender har én farge, og de jeg mottar fra samtalepartneren har en annen.
Det går greit å følge med på hvem som sier hva; det er bare en av boblene på side 26 som har feil farge, som forvirret litt.
Siden det bare er replikker, som i et skuespill, kan noen lesere kanskje ha problemer med å se for seg handlingen, mens andre lesere kan synes det gjør historien lett å lese eller følge med på, nettopp fordi det ikke er noen digresjoner om hvordan personene ser ut, eller hvordan det ser ut der de sitter, eller på stedene de snakker om. Gjennom illustrasjonene får man noen miljø- og personbeskrivelser; det gir noen knagger og mer liv til historien.

En historie som er sterk og rørende. For barn fra 6-7 år og oppover.

«I hodet, i hagen, med hagle» av Runar Holiløkk-Tjelta

Utgitt av Gloria forlag 2019

Kjetil er 40 år, firebarnsfar, og ansatt på NAV. Da han ble far, valgte han bort interessene sine, for å gå inn i farsrollen med fulle segl. Nå har det gått en del år, og han er sliten av familie, jobb og oppussing. Aller helst vil han sitte for seg selv og se TV.
Kanskje ikke så overraskende at kona blir misfornøyd og krever skilsmisse? Men da begynner det for alvor å gå skikkelig skeis.

Tittelen på romanen skriver seg fra det som ble Kjetils fars skjebne; han tok livet av seg ved å skyte seg i hodet, i hagen, med hagle. Hensynsfullt nok ringte faren til politiet og ba dem se etter en mann som hadde tatt livet av seg, i hagen på sin adresse. Dette for at noen i familien skulle slippe å finne ham. Men det valget faren gjorde har selvfølgelig uansett preget Kjetil. Såpass mye at når det begynner å gå skeis i Kjetils liv, går tankene i retning av å gjøre noe av det samme som faren gjorde.

På vaskeseddelen på boka står det "En feelgood-roman om selvmord, samlivsbrudd, pengeproblemer og farsrolle." Jeg må si at romanen aldeles ikke ga meg noen godfølelse, men det kan være andre får lesningen til å peke i mer positiv retning?
Romanen er lettlest og om alvorlige tema. Kanskje en roman å velge for de som ikke pleier å lese bøker?

lørdag 2. november 2019

«Full spredning : en legeroman» av Nina Lykke

Utgitt av Oktober 2019

Elin bor på legekontoret sitt etter at ektemannen - også han lege - har tatt henne i å være utro, og kastet henne på dør. Et helt år har hun stått i med gamlekjæresten Bjørn. Hvordan kunne dette egentlig skje? Hun hadde det jo bra med Aksel, savnet da ikke noe?
Livet fortsetter, selv etter dette mentale jordskjelvet. Dagene går, pasientene kommer i en evig strøm med alle sine plager. Imens hun jobber og forsøker å ikke si alt hun tenker til pasientene om deres tåpeligheter, småprater hun med plastskjelettet Tore som står i hjørnet på kontoret, og prøver å finne ut hvordan i all verden det kunne ende slik; hvordan havnet hun i dette uføret?

Dette er underholdende i et språk som flyter lett, men temaene er alvorlige nok. Elin analyserer og kritiserer ikke bare seg selv og sitt liv, men også det norske samfunnet og alt som er uheldig og feil ved det. Som allmennlege har hun - mener hun selv - svært god kjennskap til understrømmene i samfunnet.
Jeg leste boka i et par strekk; ville skynde meg siden ventelista på biblioteket er lang. Med så intens lesing kjente jeg at Elins fortellerstemme ble noe monoton høyrøstet, men hadde jeg porsjonert lesingen over flere dager, hadde jeg kanskje ikke tenkt over det. For fortellerstemmen passer; så oppgitt og frustrert er hun bare.

Begrepet "legeroman" er normalt brukt om søte romanser mellom leger og sykepleiere i sykehusmiljø; det er ikke noe slikt du får her, altså.

fredag 1. november 2019

«Aldri, aldri, aldri» av Linn Strømsborg

Utgitt av Flamme forlag 2019

Den kvinnelige hovedpersonen er 35 år. Hun har aldri hatt lyst på egne barn, og er ganske sikker på at hun aldri kommer til å få lyst på det heller. Dette gjør at kjærester har forlatt henne; for de har alle fått lyst på egne barn etter hvert. Sannsynligvis har de tenkt at hun kommer til å endre syn på det med barn, derfor blir de sammen med henne, og blir værende sammen med henne ganske lenge. Men til slutt forsvinner de, da savnet av barn blir for stort, og de innser at hun aldri kommer til å endre mening.

Denne romanen vil kanskje først og fremst interessere unge voksne som er i en livssituasjon som tilsier at de nå kan eller bør få egne barn, hvis de vil ha. Etter hvert blir det jo for sent. Romanen tar opp de ulike grunnene til at folk velger å få barn, og grunner for hvorfor man skulle velge å ikke få det. Hovedpersonen opplever at det er liten aksept for å være "så egoistisk" at man velger å ikke få barn. Og det virker som det er greit å legge press på folk, spørre og grave om hvorvidt et par har tenkt å få barn, og når de i så fall har tenkt å sette i gang. Jeg har tenkt på dette før, og romanen får meg til å tenke på det igjen, at folk ofte spør og graver om for mye; ting som oppleves som privat, valg man burde slippe å forsvare overfor (sikkert velmenende) slektninger og venner.

Å velge å få barn er et stort og skummelt valg for mange, mens andre synes det er helt selvsagt at man skal ha barn, og tenker ikke særlig over at det finnes et annet alternativt, nemlig at man kan velge å la være.
Jeg synes romanen er tankevekkende. Og den er velskrevet. Jeg har før lest Du dør ikke av samme forfatter, og jeg kommer til å følge med på hva hun kommer med videre i karrieren.