søndag 26. januar 2020

«Vintertonar» av Anders Totland

Gjeven ut av Samlaget 2019

Isak har ikkje vore heime på garden der han vaks opp, sidan han og mora reiste derifrå då han var i tenåra. Noko kontakt har han hatt med halvsøstera og svogeren Jon, då dei har vore i byen der Isak bur, men ikkje faren. No ringjer Jon for å be Isak kome ein tur - Jon seier Isak veit korleis Rakel og faren er, dei vil ikkje ta kontakt for å fortelje at det står dårleg til. Isak må ikkje seie at han har ringt, men det er best om Isak kjem ein tur no. Det er noko med faren, forstår Isak. Så han reiser til garden, det er like før jul. Det viser seg ikkje å vera så enkelt å kommunisera med korkje halvsøstera eller faren. Måten dei skildest på den gongen Isak og mora reiste sin veg, verkar som har gjort faren lukka og låst. Og kva var det eigentleg som låg bak då mora ikkje orka meir, og reiste frå garden og faren?

Denne romanen er ganske tynn, berre 137 sider. Men den rommar mange kjensler og det ligg mykje mellom linene og i alt det som ikkje vert sagt mellom medlemmene i familien.

Eg har før lest ungdomsromanane Så lenge ingen ser oss og Nedteljing av same forfatter og har merka med Totland som ein forfattar eg vil følgje med på.

mandag 20. januar 2020

«Ut av det blå» av Kristin Valla

Utgitt av Kagge forlag 2019

1985: Elin (10 år) mister faren og de to storebrødrene sine i et leirskred. Brødrene blir funnet like etter, mens faren aldri blir funnet. Dette siste gir ei jente som Elin rom til å fantasere om at kanskje befinner han seg et annet sted, fortsatt i live, men med hukommelsestap eller noe.

2007: Vi møter igjen den voksne Elin, mora er død for ikke så lenge siden. Elin, som ellers holder til i Oslo, er tilbake i bygda nordpå hvor hun vokste opp, nå for å rydde ut av huset og forberede salg. Mens hun rydder og hiver med hard hånd, minnes hun oppveksten. Hun kommer også over enkelte gjenstander etter faren og mora som hun stusser over. Hvorfor er avtaleboka til faren helt uten avtaler for høsten og vinteren det året han døde? Han reiste mye i inn og utland for å møte folk, og han visste jo ikke at han skulle dø den sommeren, så planene burde jo vært der? Og hvorfor ligger det et prospekt på et hus i Frankrike blant papirene etter foreldrene; planla de virkelig å kjøpe et feriested i Frankrike?

Dette var en veldig fin leseopplevelse. Fortellingen blir etter hvert ganske bred, med flere miljøer og personer som tilføres, både i Elins fortid og nåtid, men forfatteren mestrer dette veldig greit - det er aldri noe problem å vite når og hvor vi befinner oss i fortellingen, eller hvem det er vi har å gjøre med. Språket er godt, det flyter uanstrengt og fint. Og måten historien er bygd gir god framdrift; spent leser jeg videre for å se hva som venter bak neste sving.

Noe med stemningen jeg kom til å føle utover i romanen, minner meg om Svøm med dem som drukner av Lars Mytting. Likte du den boka, så ta en titt på denne også. Her er dramatikk, kjærlighet, familiehemmeligheter og interessante personligheter. Elin selv forteller, og hun framstår som en fascinerende blanding av tøff og skjør.

torsdag 16. januar 2020

«Stillheten etterpå» av Helene Uri

Utgitt av Gyldendal 2019

I denne romanen møter vi Ada, romanen starter den høsten hun begynner i første klasse på videregående. Klassen hennes får en nyutdannet lektor, Odd-Erik, som kontaktlærer. Ada har bestemt seg for å passe inn, derfor blir det ikke så lett å si imot klassevenninnene når de snakker om at Odd-Erik trakasserer og legger seg etter jentene i klassen, selv om hun vet at de overdriver kraftig, nesten regelrett lyver.
Odd-Erik på sin side legger virkelig bredsiden til for å bli likt, og gjør en del velmente, men uheldige valg...

Romanen veksler mellom Odd-Eriks og Adas synsvinkler, noe som gir et bra driv i historien. Jeg lot meg engasjere, boka setter tanker og følelser i sving, og kan sikkert være et supert utgangspunkt for diskusjoner rundt #MeToo, kjønnsroller, maktkamp og ufint spill.

For gutter og jenter i alderen 13 år og oppover.

«Tulla Larsen : roman» av Lene Therese Teigen

Utgitt av Solum Bokvennen 2019

Boka har følgende undertittel: Mathilde Munch.
Mathilde Larsen (1869-1942) ble kalt Tulla av de som kjente henne. Hun var en periode forlovet med Edvard Munch, derav undertittelen med overstrekning. Hadde alt gått slik hun ønsket, hadde hun hett Mathilde Munch. Men Edvard trakk seg stadig mer vekk fra Mathilde, og til slutt fant en scene sted - en scene som innbefattet en ladd revolver, et skudd som gikk av og skadet Munch i en finger. Etter dette dramatiske opptrinnet var det slutt mellom de to.

Hva er fiksjon og hva fant faktisk sted mellom Tulla og Edvard? Dette er en roman, og det er sikkert mye av følelser og tanker forfatteren har diktet og spunnet seg fram til, men med utgangspunkt i brev, notater, fakta.

Edvard Munch var nok ingen lett mann å være forelsket i, Tulla må ha vært fortvilet over de ubesvarte følelsene, over det uavklarte forholdet mellom dem. Da det endelige bruddet kom, var det sikkert vondt, men det kan også ha vært en lettelse, endelig å få klarhet i at Edvard var en mann hun aldri ville få, siden han var og ble «gift med kunsten». Hvor tilfredsstillende ville det ha vært å leve med Edvard som en søster eller nonne, spille en rolle diktert av ham som gjorde at han kunne holde ut å ha henne i samme hus?

Var denne forelskelsen, denne kjærligheten så sterk at det er sannsynlig at hun i sin livs kveld fortsatt leste brevene fra ham og mintes med andakt den korte lykkelige tiden, da hun trodde det skulle bli de to? Jeg tviler på det, men forfatteren har kanskje funnet belegg for at det var slik. Tulla ble senere gift to ganger, og jeg tror hun kom over sin første forelskelse, kom seg videre. Hva tror du?

Jeg syntes dette var interessant, men jeg stiller meg altså noen spørsmålstegn. Og jeg synes enkelte poeng blir gjentatt og tværet ut. Kanskje har det ikke vært så mange fakta å spinne rundt? Men da kunne forfatteren også valgt å gjøre romanen litt kortere.

Teigen er dramatiker og regissør ved siden av forfatter, noe som merkes i måten hun bygger historien, og med de tenkte dialogene. Hun får stoffet til å leve. Spesielt er også virkemiddelet de mange overstrykningene som finnes i teksten utgjør, som om personene ombestemmer seg, trekker ord tilbake.

lørdag 4. januar 2020

«Polare tragedier : om mot, overmot - og død» av Odd Harald Hauge

Utgitt av Gyldendal 2019

Forfatteren gir en kort og grei innføring i noen av polarhistoriens største tragedier og mysterier. Kjente historier som ingeniør Andrées ballongferd mot Nordpolen er med, Franklin-ekspedisjonen forsøk på å erobre Nordvestpassasjen likeså, det samme er Scott og Amundsens kappløp mot Sydpolen. Men også mindre kjente ekspedisjoner er med, som Jeanette-ekspedisjonen mot Nordpolen i 1879-82. For meg var i alle fall denne - og flere - nytt stoff.
Til slutt i boka er kapittelet "For deg som vil lese mer", med henvisninger til litteratur du kan kaste deg over om du syntes at noen av disse historiene inspirerte til en nærmere studie.

Denne boka engasjerte meg, og jeg fikk absolutt lyst til å lese mer! Godt språk, spennende historier fortalt på en medrivende måte. Som en første innfallsport til polarlitteratur må denne være midt i blinken!

«Herfra til Hiroshima» av Sunniva Lye Axelsen

Utgitt av Tiden forlag 2019

Ingrid jobber som hjemmehjelp i en liten kommune. Det er en slitsom jobb - hun må tåle mye dritt, for å si det sånn! I tillegg går hun og er redd for å bli oppsagt, fordi arbeidsgiver har sendt et permitteringsvarsel til alle ansatte i kommunen - det går lang tid før hun skjønner at det ikke gjelder henne, men at hun er trygg; hun kommer ikke til å miste jobben sin.
Ingrids liv har aldri vært særlig lystelig, får man inntrykk av. En vanskelig oppvekst ligger bak henne, og det er ikke særlig enkelt å være henne nå heller, som hun nærmer seg 40. Men så treffer hun en pårørende til en av klientene sine, og de utvikler et kjærlighetsforhold. Men med Ingrids bakgrunn er det ikke så lett å være fortrolig med bare å ha det bra. Nå har hun jo endelig noe å miste, og blir veldig sjalu på en av Thomas sine kvinnelige venner...

Dette var en engasjerende roman. Innblikkene i jobbhverdagen til en hjemmehjelp virker troverdig, selv om jeg håper at det ikke er fullt så ille for alle hjemmehjelpere!
Tredje og siste del av romanen var litt forvirrende for denne leseren, men det er kanskje litt av poenget at vi som leser skal bli like usikre på hva som er fantasi og hva som er virkelighet, som hovedpersonen er selv.