Utgitt av Cappelen Damm 2014
Vi er like utenfor Tønsberg, desember 1981. Alice har nettopp avsluttet en runde julebakst og lagt den lille sønnen sin til sengs. Hun skal bare en kjapp tur ut med bikkja i den kalde vinterkvelden, men den lille lufteturen viser seg å bli skjebnesvanger, for hun kommer aldri tilbake til huset. Politiet får aldri løst saken og tretti år senere er Alice fortsatt ikke funnet.
Vi er like utenfor Tønsberg, desember 1981. Alice har nettopp avsluttet en runde julebakst og lagt den lille sønnen sin til sengs. Hun skal bare en kjapp tur ut med bikkja i den kalde vinterkvelden, men den lille lufteturen viser seg å bli skjebnesvanger, for hun kommer aldri tilbake til huset. Politiet får aldri løst saken og tretti år senere er Alice fortsatt ikke funnet.
Så forsvinner to kvinner til fra samme område, og man spør
seg om disse sakene muligens kan ha en forbindelse…
Persongalleriet består av flere markante typer, som spiller godt med rundt hovedpersonen, journalisten Ida Gabler. Det er flere velkjente trekk i romanen, som at den omfatter bruk av et gammelt torturredskap, at krimhistorien har sammenheng med noe som skjedde for lenge siden, nærmere bestemt andre verdenskrig, og at gamle, gjemte gjenstander og hemmeligheter dukker opp til overflaten.
Språket er stort sett lett og godt. Enda kunne man vasket språket litt bedre, slik at man for eksempel alltid fikk infinitivsmerket på riktig sted (eks s 346: …”og å alltid yte…”), bøyde verbene riktig (s 235: ”smalt hodet ned i isen” og s 249 ”rant ned dørene”), fått et mer effektivt språk ved å luke vekk unødvendige småord (eks s 235: ”smalt hodet ned i isen” – hvorfor ikke bare ”smelte hodet i isen”?) og beskrivelser som virker merkelige/utydelige. (Eks s. 254: ”opphevet resepsjon”, s. 191: ”tofløyet dør” og s 319 "... magen var merkbart større enn resten av kroppen".) Og kanskje kunne forfatteren noen steder kuttet unødvendig utenomsnakk, som s 173-174 hvor det omstendelig gjøres rede for hvordan Ida har gjort avtale med den pensjonerte politimannen Rolf Knive, hvordan hun kjører dit, hvordan huset hans og han selv ser ut osv.
Forfatteren har tidligere skrevet serieromaner, Jernjomfruen er hennes krimdebut, og alt i alt synes jeg dette er godt arbeid. Altså en kriminalroman jeg anbefaler, og jeg leser gjerne mer av samme forfatter.