fredag 28. april 2017

«Miss» av Synne Sun Løes

Utgitt av Aschehoug 2017

16 år gamle Ea har droppet ut av skolen. Hjemme fyller hun dagene med å skrive dagbok, hekle, gå til terapitimene hun av moren er pålagt å ta, eller besøke nabogutten, som heller ikke driver med noe spesielt. (Men han er jo rik; det virker ikke som om noen forventer at han skal ta seg sammen og komme i gang med noe fornuftig.)
Ea omtaler seg selv som "tjukkis" - for det er det hun er: altfor stor, rett og slett tjukk. Og det er Ea selv som forteller  i boka.

Denne ungdomsromanen har en tone som er lett og humoristisk, det er bra driv og du ønsker hele tiden å lese videre. Samtidig som tonen er humoristisk, tar boka opp dystre tema, som psykisk sykdom, rusmisbruk og selvmord. Jeg likte boka, samtidig som jeg kanskje kunne ønske den tematisk hadde samlet seg mer om en eller noen få tråder; her blir det ganske mye fokus på flere enn Ea og hennes problemer, som Eas tante, Eas foreldre, Eas terapeut, venninna som er veldig annerledes enn Ea, og nabogutten, som hun på en måte deler skjebnefellesskap med. Det er ikke det at persongalleriet er stort, men bipersonene tar ganske mye plass og fokus vekk fra det jeg opplever som hovedtema: Ea og vanskelighetene hun har med å finne sin plass. Det er jo et veldig interessant og viktig tema: Hvorfor strever ungdommer med livet sitt? For jeg tror det er mange ungdommer som gjør det. Ungdommer har alltid strevd med det samme, sikkert, men det kan være det er enda vanskeligere i dag? Og noen velger å gjøre som Ea - dropper ut av skolen. I tillegg har Ea trøblet med maten, det er derfor hun er overvektig. Så jeg lurer jo på hvordan Ea hadde det før hun droppet ut av skolen? Hvorfor begynte hun å overspise?
Men at romanen på en måte eser og flyter ut, og at Ea på sett og vis kommer ut av fokus, kan jo også være illustrerende for hvordan en del ungdom føler det: Hvor er jeg og hvem er jeg midt oppi alle jeg er omgitt av, venner og familie? Det er så mange og så mye som stjeler oppmerksomheten, så hvordan skal jeg leve og agere for å være hovedperson i mitt eget liv?

At bøker får en til å stille spørsmål og undres, er veldig fint. Kanskje kunne denne boka tjene som et utgangspunkt for en diskusjon om det å være ungdom?

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar