tirsdag 15. januar 2019

«Kapp Hjertestein : historien om Nita Kakot Amundsen, Camilla Carpendale og Roald Amundsen» av Espen Ytreberg

Utgitt av forlaget Press 2018

Mens Roald Amundsen var på ekspedisjon mot Nordpolen med Gjøa langs nordøstpassasjen, ble skipet liggende innefrosset i en bukt like ved Kapp Hjertestein, Sibir. Den tredje vinteren de måtte overvintre fikk en innfødt ved navn Kakot arbeid på skipet. Han var enkemann, og hadde en liten datter som bodde hos onkelen sin. Hun var i nokså dårlig forfatning, og det ble til at de tok jenta ombord på skipet for å stelle og ta seg av henne. Hun fikk navnet Kakonita, men ble som regel bare kalt Nita.
Så tok de også ombord ei noe eldre jente, Camilla Carpendale, datter av en britisk handelsmann som var gift med ei innfødt dame. Det var nok tanken at de to jentene skulle ha selskap av hverandre, eller at Camilla skulle fungere som en slags selskap eller storesøster for Nita.
Roald Amundsen sørget for at jentene fikk komme til hjemmet hans i Norge. Det kan være han så på det som et slags sosialt eksperiment; det var mange som mente at tsjuktsjerene var primitive og ikke kunne lære seg det samme som vestlige. Men jentene gjorde det bra på skolen, så Amundsen fikk vist at de absolutt var i stand til å lære. Det må også sies at han var tydelig glad i dem, særlig ble han knyttet til Nita. De kalte ham "bettepappa" eller bestepappa, og savnet ham når han ikke var hjemme.
Men så gikk det dessverre ikke så bra med Amundsens forretninger. I 1925 var han personlig konkurs, og han besluttet å sende de to jentene fra seg. Charles Carpendale, Camillas far, tok da begge til seg - han og familien hadde i mellomtida flyttet til USA.

Boka kommer også inn på andre tilsvarende skjebner; mennesker som ble tatt med til vesten av ulike grunner. For flere av disse gikk det ikke spesielt bra.
Camilla og Nita ser ut til å ha greid seg bra i livet, men likevel er boka og historien ganske trist, synes jeg. De to jentene fikk stadig røttene rykket opp og måtte tilpasse seg nye virkeligheter og stadig knytte seg til nye omsorgspersoner.

Av forfatteren har jeg tidligere lest den historisk-biografiske romanen Amundsen. Jeg må vel si at jeg er over middels interessert i polarlitteratur, følgelig blir jeg veldig begeistret når jeg oppdager at dette fremdeles er en sjanger med tilvekst.
Og dere: 15. februar er det kino-premiere på filmen Amundsen! Regi ved Espen Sandberg, manus: Ravn Lanesskog og med Pål Sverre Hagen i hovedrollen. Den må vi bare glede oss til!

torsdag 3. januar 2019

«Hyttebok frå helvete» av Are Kalvø

Gjeven ut av Kagge forlag 2018

Med undring registrerer forfattaren at han mister stadig fleire av venene sine til naturen. Dei blir heilt hekta på natur, og er stadig i marka og fjellet på fot- eller skiturar, legg ut skrytebilete på instagram og facebook om alle toppar og tinder dei har bestige.
Are er sjølv oppvaksen på landet, men sidan var han liksom ferdig med friluftsliv. Byliv passa betre for ein så sosial fyr som han.
Men no altså, når stadig fleire av venene blir borte frå bylivet, bestemmer han seg for - saman med sambuaren sin - å ta seg ut i naturen. Leite opp venene sine, gjera eit forsøk på å forstå kva det er som dreg og lokkar.

Anten du er friluftsentusiast eller det stikk motsette, så er dette ei særs underhaldande bok, og ei bok til å kjenne seg att i på fleire måtar.
Kalvø vel seg ruter som er populære og godt kjende blant folk, til dømes fottur over Besseggen og skitur over Hardangervidda. Eg har ikkje gått på Hardangervidda, men Besseggen har eg gått, og eg kjenner meg att, ikkje minst hugsar eg fyrste turen, då me nærma oss sjølve eggen. Eg kunne ikkje for alt i verda tru at det faktisk var DER opp vi skulle!
Eg kjenner og att dette konkurranseinstinktet som blir vekt i oss; slik det er om å gjere å ikkje bruke for lang tid på dagens marsj, men koma fram tidsnok til varmtvatn i dusjen og fyrste bordsetning ved middagsbordet, ikkje minst for å kunne skryte i peisestova om kvelden om kor få timar ein faktisk brukte frå A til Å. Det er jo ganske tullete når ein tenkjer etter; når ein fyrst går i slik vakker natur, kvifor ikkje ta det med ro og verkeleg nyte utsikta!?

Denne boka er absolutt anbefalt. Til dømes må ho jo egne seg perfekt til høgtlesing framfor peisen på hytta når du sit i lag med gode vener som er lei av å bli slegne i kortspel og yatzy.