søndag 24. mai 2020

«PS: jeg elsker deg fortsatt» av Jenny Han

Oversatt av Thomas Ingebrigtsen Lem
Utgitt av Gyldendal 2020

Vi møter igjen Lara Jean fra Hvis du bare var min (2019). Liksom-forholdet med Peter utviklet seg til et ordentlig kjærlighetsforhold i forrige bok, men avsluttet med en skikkelig knute på tråden.
Årets bok starter med at Lara Jean og Peter skværer opp og finner ut at de forsatt vil være sammen. De har det fint med hverandre til tross for at de er ulike, men det er selvfølgelig stadig nye skjær i sjøen. Peters eks-kjæreste for eksempel, hun har det med stadig å behøve Peters skulder å gråte ut på, og Peter stiller opp til tross for at han vet at Lara Jean ikke liker det.
Og noen filmet Peter og Lara Jean i et intimt øyeblikk i boblebadet da de var på leir, viser det seg, og legger det ut på nettet. Det ser virkelig ikke bra ut! Sannheten var at de bare klinte, men på filmen ser det ut som de går mye lenger enn det...
Og som om ikke dette er nok å sjonglere har Lara Jean begynt å brevveksle med John som hun var forelsket i en gang i tiden, før han flyttet og de mistet kontakten. John er kjempekjekk, morsom og grei, og Lara Jean opplever nok en gang at det er mulig å ha følelser for to gutter på én gang...

Jeg kastet meg over denne boka fordi den forrige boka om Lara Jean engasjerte meg skikkelig. Jeg er ikke akkurat like begeistret for oppfølgeren; deler av plottet kjennes som en reprise av første boks hendelser, og enkelte episoder føles konstruert for at forholdet mellom Lara Jean og Peter stadig skal settes på prøve.

Men selv om jeg ikke var akkurat like begeistret som jeg var for første bok, så er Lara Jean med familie og venner en gjeng jeg har lyst til å følge videre, så jeg kommer nok til å lese neste bok også, når den kommer.

lørdag 23. mai 2020

«Hvis du bare var min» av Jenny Han

Oversatt av Thomas Ingebrigtsen Lem
Utgitt av Gyldendal 2019

Lara Jean er den midterste av tre søstre. De bor med faren sin, moren er død for flere år siden. Margot er eldst, og lillesøster blir kalt Kitty. Idet romanen starter, reiser Margot helt til Skottland for å gå på skole der. Hun tror ikke på langdistanseforhold, og slår opp med kjæresten Josh før hun drar. Lara Jean reagerer veldig på dette, både fordi hun ser hvor knust Josh blir, og fordi hun selv er aldri så lite forelska i Josh.
Uten Margot hjemme er Lara Jean eldste jente, får flere plikter i huset og føler hun må ta seg mer av lillesøster. Savner Margot gjør hun også, så livet kjennes ikke så greit. Og så blir det bare enda verre... Lara Jean har nemlig samlet på brev hun har skrevet til gutter hun har vært forelsket i, deriblant Josh (!), men aldri sendt. Plutselig er disse brevene borte vekk, for snart å dukke opp hos de respektive som var gjenstand for hennes forelskelse. Det er fryktelig pinlig, spesielt at Josh får greie på at Lara Jean var forelsket i ham lenge før det ble et par av ham og Margot.
For å redde seg unna og samtidig gjøre storsjarmøren Peter en tjeneste, går hun med på å late som om de to er kjærester. Peter vil gjøre eksen sjalu, og det er lettere for Lara Jean å snakke seg vekk fra de vanskelige greiene med Josh når hun plutselig har fått kjæreste.
Men hvor enkelt er det å spille kjærestepar uten å gjøre kjæresteting? Og hva kommer far og Kitty til å synes når de får vite om det? Og hvorfor bryr Josh seg så mye om dette, sier at Peter ikke er noe å samle på og at hun er altfor bra for en sånn en?

Denne ungdomsromanen, som også er filmatisert, er skikkelig fin lesning for den som liker å lese om følelser, forelskelse, og relasjoner mellom mennesker.
Boka har en oppfølger i PS: jeg elsker deg fortsatt som kom på norsk i år. Den har jeg nå lånt fra biblioteket og jeg gleder meg til å gi meg i kast med den. Bakpå årets bok står det at den er første i en trilogi, mens det på forlagets hjemmeside står at den er første bok i en serie. Da får vi vel bare se hvor mange bøker det er stoff til.

fredag 15. mai 2020

«Den endeløse stranden» av Jenny Colgan

Oversatt av Hege Frydenlund
Utgitt av Gyldendal 2020

Vi møter igjen Flora fra Velkommen til Floras kafé. Hun har sluttet i jobben som advokatassistent og er blitt kjæreste med sin tidligere sjef, Joel. De elsker hverandre, men forholdet er ikke bare uproblematisk. Joel jobber altfor mye, er bortreist uker og måneder i strekk, og mens han er bortreist er det vanskelig å ha noe særlig kontakt. For jevnt over er han veldig lukket, avviser de fleste av Floras forsøk på å snakke ut, så hun må jo lure på om han egentlig vil satse på forholdet!?
Floras kafé er populær, likevel er det vanskelig å tjene noe særlig på driften. Så: Vel er Flora glad for å ha flyttet hjem til øya Mure, men helt rosenrødt er livet likevel ikke...

Årets roman om Flora likte jeg bedre enn den første, kanskje fordi det denne gangen er med skjebner som engasjerer på et litt annet plan enn bare det koselige. Blant bipersonene i romanen finner vi legen på øya, Saif, som er flyktning. Han venter og håper på å bli gjenforent med kona og to sønner som han kom vekk fra under flukten.
Det er også noe med Colton Rogers. Han ble i forrige bok kjæreste med Floras bror, Fintan, og de planlegger forlovelsesfest og bryllup, men det er noe alvorlig han holder skjult.
Disse sidehistorien i tillegg til historien om hvordan Floras og Joels forhold utvikler seg, bidrar til at romanen har et bra driv - jeg får hele tiden lyst til å lese videre, og boka er temmelig fort slukt.

«Velkommen til Floras kafé» av Jenny Colgan

Oversatt av Hege Frydenlund
Utgitt av Gyldendal 2019

Flora MacKenzie bor i London der hun jobber som advokatassistent. Hun trives med det, lengter aldeles ikke hjem til den skotske øya Mure. Sjefen hennes, Joel, er hun håpløst forelsket i. Hun vet at hun bare bør unngå ham, for han er arrogant og kald, men dessverre er han innmari kjekk, så hun tillater seg å fantasere bare LITT om at det en vakker dag kan bli noe mellom ham og henne...
Joel får en ny klient - rikingen Colton Rogers - som skal drive hotell på nettopp øya Mure hvor Flora kommer fra. Colton trenger hjelp til å innynde seg lokalbefolkningen, og spesielt kommunestyret, slik at han får flyttet en planlagt vindmøllepark for at den ikke skal bli liggende midt i åsynet til sine kommende hotellgjester. Joel kobler Flora på saken, motvillig reiser hun tilbake til øya hun nærmest flyktet fra etter morens begravelse...

Dette er en underholdende feelgood-roman, der man neppe blir særlig overrasket over hvordan det bærer i vei, men hygger seg med den lette, humoristiske tonen historien er fortalt i, engasjerende personligheter (eller vi kan si typer), små intriger, kjærlighet, vennskap, og matlaging med beskrivelser av matretter og råvarer som kan medføre vann i munnen.

Forlaget kunne vært grundigere med den siste korrekturen; det er fortsatt skjønnhetsfeil å finne i teksten.
Når det gjelder selve historien er det enkelte elementer jeg synes er litt vel sukkersøtt og tåpelig, for eksempel koblingene til sagnet om selkiene. Men dette kan være smak og behag; andre lesere kan jo synes at akkurat dette elementet av folklore hever romanen?

fredag 8. mai 2020

«Som ild» av Sara Lövestam

Oversatt av Line Almhjell
Utgitt av Gyldendal 2016

Anna er med pappa til ei øy i den svenske skjærgården. Der i den enkle hytta har de tilbrakt alle sommerferier som Anna kan huske. Men noe blir annerledes i år. For i et skikkelig fint og påkostet sommerhus bor Louise med mor, far, bror og brorens kompis. Det er langtfra opplagt at Anna og Louise skal finne tonen sammen, så ulike de er i framtoning og bakgrunn, men likevel er det noe som gjør at de dras mot hverandre...

Dette er en fin ungdomsroman om kjærlighet og hvor vanskelig det kan være å finne seg selv og våge å stå for hvem man er, spesielt når venner og familie har forventninger om at man skal oppføre seg sånn eller slik.

Mest for jentene vil jeg tro, fra ca 13 år og oppover.

tirsdag 5. mai 2020

«Er det slik menneskene lever?» av Hervé Le Corre

Oversatt av Thomas Lundbo
Utgitt av Aschehoug 2020

Romanen innledes med at Franck slipper ut av fengselet. Han har sonet fem år for ran. Han blir hentet av Jessica, kjæresten til broren; hun tar ham med hjem til sin familie som består av moren og faren hennes, og den liten datteren Rachel. I tillegg har de et digert beist av en hund.
Broren Fabien er i Spania, får Franck vite - det er uvisst når han er ferdig med det han skal ordne der og kommer tilbake, Franck får bare vente hos dem så lenge. Greit, så gjør han det, men han får fort ganske sterke aversjoner mot Jessicas foreldre, og Jessica selv oppfører seg slitsomt uforutsigbart. Etter hvert som dagene går forstår han mer av bildet og skjønner hvorfor Jessica oppfører seg merkelig, og da er det jo heller ikke rart at lille Rachel er som hun er. Han har rett og slett havnet i en håpløst dysfunksjonell familie, og friheten han skulle ha følt etter årene i fengsel, kommer ikke helt til sin rett...

Denne romanen har elementer av spenning og krim; forlaget presenterer den som «fransk noir på høyde med det aller beste amerikanske i sjangeren». Uansett merkelapp er dette spennende, dystert og uforutsigbart; jeg greide i alle fall ikke å gjette hele sammenhengen. Og et er jo sånt man gjerne er litt svak for.