fredag 24. april 2020

«Dunce : lut og kaldt vatn» av Jens K. Styve

Utgitt av Egmont 2019

Jeg liker å lese tegneserier, gjerne humoristiske. Nå har jeg akkurat lest denne boka om Dunce og ble begeistret.
Jeg tror jeg har vært borti enkelt-striper tidligere; serien går fast i Dagbladet og i ti andre aviser, i tillegg til å være fast gjest i Radio Gaga-bladet. (Dette leser jeg om på Egmonts hjemmeside.) Men å lese en hel bok var på en måte forløsende, nå synes jeg at jeg har "funnet ut" av karakterene; blitt kjent med dem og blitt glad i dem.

Det handler om en far, Jens K - som vi lett kjenner igjen på grunn av en spesiell hatt - og sønnen hans - som også har hatt, bare at den har mer "normal" størrelse. En del av stripene har poeng knyttet til far-sønn-forholdet.
Jens K har en jobb, og noen kolleger, så du finner også poeng knyttet til dette miljøet. Og han har også hunden Brego som er av det intelligente slaget; en del av stripene handler om denne merkverdige personligheten av en hund, og samspillet med eieren.

Anbefales! 😀

«Elven» av Anna Fiske

Utgitt av Cappelen Damm 2018

I alle år, helt siden første klasse, har Helena vært ute i god tid for å møte Turid, slik at de kan komme seg til skolen sammen. Turid på sin side, har hver dag somlet og vært seint ute, slik at det hender de ikke rekker første time. Til nå har bare Helena ventet, det var sånn det skulle være, men nå begynner hun å bli lei av å vente på Turid, og attpåtil få skylda for at de kommer for seint! Men går det an å si fra? Eller går det an bare å dra uten Turid?
Det er også andre ting å tenke over, og som det kanskje går an å gjøre noe med? Som at far ofte er så bedrøva og mørk til sinns. Og Andreas i klassen som er så fin; tenk om hun turte å snakke med ham en dag!?

Denne ungdomsromanen består av ganske lite tekst, men med mange flere og større illustrasjoner enn vi er vant til å se i ungdomsbøker. Den knappe teksten overlater til leseren å lese mellom linjene, noe som kan være krevende. Samtidig gir boka en komplett historie om man ikke skulle klare å lese mellom linjene og følgelig ikke får med seg hele den "utvidede" historien.
Det handler om å vokse og modnes, om å få til å ta plass, finne seg selv, våge å si fra. Tema mange ungdommer vil kjenne seg igjen i.

Boka var raskt lest, men jeg kjente at den gjorde inntrykk, at den får meg til å føle og tenke. Illustrasjonene er også med på å gjøre boka spesiell og bidrar til å sette stemningen. Boka kan anbefales for både sterke og mindre sterke lesere, men den vil kanskje appellere mest til jentene? Hva tror du?

Forfatteren vant Brageprisen i 2018, i klassen barne- og ungdomsbøker.

lørdag 11. april 2020

«Utro» av Lene Therese Teigen

Utgitt av Aschehoug 2005

Ida bor i Oslo med mann og tre barn. Johan bor i Trondheim med kone og datter. Ida er venninne med Johans kone, så slik kjente de til hverandre fra tidligere. Mens Johans søster og Idas far samtidig lå på sykehus i Oslo og fikk kreftbehandling, utviklet Ida og Johan et vennskap de siden har holdt gående per telefon i ett år. Etter mange nære samtaler har de nå bestemt seg for å møtes et sted i Gudbrandsdalen, omtrent midt mellom hjemstedene sine. Ida har fått låne ei hytte av en kollega, der har de tenkt å finne ut av hva det er de føler for hverandre, og hvordan de skal håndtere disse eventuelle følelsene. Men så har det akkurat skjedd en tragedie i bygda de skal besøke; en mann har tatt livet av kona og de to barna deres, før han til slutt skjøt seg selv på hytta de eide. Dette blir Ida veldig berørt av; hun kommer til å se på denne hendelsen som en slags advarsel om hva som kan skje hvis mannen hennes skulle få beskjed om at hun har vært utro og vil forlate ham. Og kan hun virkelig utsette mannen og barna for påkjenningene en skilsmisse vil medføre, bare for at hun skal få leve ut kjærligheten hun føler til Johan?
Jeg synes situasjonen forfatteren plasserer Ida og Johan i er interessant. Det er mange som er utro eller opplever utroskap fra partneren sin. Og forfatteren får fram at utroskap har en pris, og at prisen kan bli for høy, spesielt når det ikke er bare en selv som skal betale, men familien også.

Romanen føles noe stillestående innimellom, og innledningen - der Ida sitter i bilen og er på vei til møtet med Johan - kunne vært kuttet noe. Men etter hvert får historien mer liv, og på en måte passer det også at innledningen er sakte og innholdsløs, siden det blir en kontrast til timene Johan og Ida er sammen og som vi - sammen med dem - opplever så intenst og altoppslukende.

Jeg har tidligere lest Tulla Larsen (2019) av samme forfatter.

«Begynnelser» av Carl Frode Tiller

Gjeven ut av Aschehoug 2017

Terje ligg på sjukehuset, livstrugande skadd etter ei bilulykke. Det var han sjølv som styrte bilen over i feil køyrebane, men kvifor i all verda gjorde han det? Me får følgje Terje bakover i tid, steg for steg, og slik får me innsikt i korleis livet hans har vore. Og kanskje anar me konturane av eit svar på kvifor han til slutt valde å gjera slutt på seg sjølv.

Dette var sterkt og tankevekkande, rett og slett ein mektig og god roman.

fredag 10. april 2020

«Husfred : en tragikomisk familiehistorie» av Alison Bechdel

Oversettelse og gjendikting: Johann Grip
Utgitt av Egmont serieforlaget 2007

Alisons far har pusset opp og restaurert familiens viktorianske hus. Dette har han gjort med stor iver og kompetanse, selv om hans egentlige yrke er lærer. I tillegg eier og driver han det familieeide begravelsesbyrået. At han er homofil og ligger med unge menn er en hemmelighet; å holde fasaden synes å være viktigst av alt.
I dette prektige huset - som virker laget mer for å være til utstilling enn for daglig bruk - og med farens hemmelighet som en mørk skygge hengende over dem, skal kona og de tre barna forsøke å leve sine liv. Det er Alison som forteller og som er hovedperson, men selvfølgelig i skyggen av faren. Han tar plass og krever oppmerksomhet på så mange vis.

Dette er en grafisk roman. Engasjerende og tankevekkende om en meget spesiell oppvekst.

fredag 3. april 2020

«Przewalskis hest» av Maja Lunde

Utgitt av Aschehoug 2019

Dette er tredje roman i Lundes Klimakvartett. Jeg har til gode å lese den første, Bienes historie (2015), men har lest Blå (2017)
Også i Przewalskis hest følger vi ulike hovedpersoner på ulike steder og til ulike tider, men disse delhandlingene har en større sammenheng som vi oppdager underveis eller idet vi nærmer oss slutten. I Przewalskis hest får vi også et gjensyn med Louise, som vi ble kjent med i Blå.
Denne gangen handler det om urhesten, den mongolske villhesten takhi. Man trodde denne hesterasen var utdødd, men så ble den gjenoppdaget av en polsk-russisk offiser ved navn Nikolaj Przewalski.
Og så er det jo det overordnede temaet som går igjen i hele kvartetten, nemlig klima og miljø.

Jeg liker disse bøkene, selv om de kan kjennes ubehagelige å lese fordi man kjenner uro for omfanget av de miljøkatastrofene forfatteren beskriver. Spørsmål man stiller seg er: Hvor langt er det kommet, hvor mange land, hvor mye natur, folk og dyr er berørt, og er det mulig å gjøre noe med det?
Det er et uhyre viktig og tankevekkende tema forfatteren jobber med, samtidig som hun skriver godt og engasjerende.