søndag 21. august 2016

«Magnet» av Lars Saabye Christensen

Utgitt av Cappelen Damm 2015

Denne mursteinen av en roman handler kort oppsummert om Jokum Jokumsen, særlig om hans møte med Synne Sager og kjærligheten, hans vei til berømmelse gjennom fotograferingen, samt veien videre etter det kunstneriske gjennombruddet.

Jeg er stor fan av Lars Saabye Christensen. Han skriver meget godt, eller jeg vil si: Mektig godt. Andre forfattere kan du skumme, lese hurtig gjennom, og likevel tenke du har fått med essensen, men når jeg leser Christensens bøker må jeg lese sakte, fordøye og bearbeide. Enkelte bilder og uttrykk er så gode at jeg må stoppe opp og smake ekstra på dem, før jeg leser videre. I enkelte andre romaner av Christensen, som Halvbroren, kan det nok bli litt for mye av det gode, i den forstand at det hindrer framdriften. Men i Magnet synes jeg framdriften var god, selv om det var masse snadder å ta til seg underveis.

Magnet ble litt innfløkt for meg i noen få partier. Faktisk holdt jeg på å legge vekk boka da jeg var kommet ca en tredjedel inn. Det ble vanskelig å følge perspektivskiftene, og jeg følte meg dum som ikke greide å henge med.
Heldigvis la jeg ikke boka vekk, men hoppet over det jeg fant ubegripelig, fant igjen tråden og nøt deretter resten av fortellingen.

Jeg synes det er veldig interessant det Christensen skriver om fotografering, om bilder og motiver, hvordan og hvorfor noe blir kunst.
Christensen er selv en mester i å skape bilder ved hjelp av ord, et eksempel fra s 98:
«Ottar Hansen løsnet blikket fra Jokum, slik man vipper kroken av en fisk og aller nådigst lar den svømme videre, skadet, ja vel, men en lærepenge rikere.»

torsdag 4. august 2016

«Verden som var min : Bind I : Sekstitallet» av Ketil Bjørnstad

Bakpå boka står det blant annet: «Historien om et liv. Historien om en tid.» Dette oppsummerer i grove trekk det denne tykksaken av en roman (794 sider!) handler om. Bjørnstad forteller om seg selv, skoleliv, familieliv, musikerliv og fritid, men trekker også inn ulike verdensbegivenheter som preget 60-tallet, både politiske hendelser, vitenskapelige gjennombrudd (som romfart) og kulturelle hendelser.

Jeg fant boka meget interessant, og en gang iblant lo jeg høyt. Bjørnstad er raus og selvironisk; han virker ikke redd for å utlevere seg selv, han forteller om en rekke hendelser som nok var både flaue og skambelagte den gangen det skjedde, men som han sikkert har fått på god avstand nå, 50 år senere.

Bjørnstad skriver godt og han er en god formidler. Mange av de historiske begivenhetene har jeg lest eller hørt om, en del har jeg ikke hørt om før. Jeg har alltid interessert meg for historie, spesielt når en god formidler gjør det levende, med en fortellerstemme som er engasjert og presis. Det er også spennende å bli nærmere kjent med Bjørnstad; han har helt klart opplevd og erfart mye interessant.

Boka behandler tiden kronologisk, år for år, noe som oppleves ryddig og oversiktlig.
Boka anbefales absolutt, men du må være glad i bøker som varer en stund. Jeg kommer til å lese de planlagte bøkene for tiårene som følger; boka om syttitallet er allerede kommet ut.

fredag 22. juli 2016

«Ungdomsskulen» av Heidi Furre

Gjeven ut av Flamme forlag 2016

Me følgjer venninnene Maja, Maria og Pelle gjennom ungdomsskulen, aller mest følgjer me Maja, som har forteljarstemma i boka. Det er vanskeleg å lage noko handlingsreferat av romanen, best er det om du les sjølv!

Eg trur mange kan kjenne seg att i denne romanen; kjensla av gru og glede ein har då ein startar på den kronglete vegen frå barn til vaksen. Kjensla av å driva med i straumen, alltid prøve å tilpasse seg, for alt i verda ikkje skilje seg ut, til ein finn ut at skilje seg ut er nett det ein skal. Den merkelege pliktoppfyllinga til å stille opp til alle timar, same kor meiningslause dei verkar, og pugge til prøver, utan heilt å ville, utan heilt å forstå poenget, det er berre slikt ein må og skal. Og så sakte går det opp for ein at livet kan dreie seg om noko meir ein pugging, karakterar og førebuing til vidare utdanning, ein og annan oppdagar at det er eit liv utanfor skulen.
Boka får fint fram korleis lausrivinga kan gå føre seg, og at det sjølvsagt finst fallgruver...

Dette er ein roman om ungdom for vaksne, men eg trur og at ungdom kan synes dette er interessant lesestoff.

torsdag 21. juli 2016

«Biografien om Sigrid Undset : Ogsaa en ung Pige» av Anne B. Ragde

Utgitt av Gyldendal Tiden 2001

Denne biografien er beregnet for barn/ungdom, språket er derfor godt flytende og enkelt, og tematisk pløyer den ikke veldig dypt. Men den gir en veldig fin første oversikt over Sigrid Undsets liv og virke, og den er skrevet slik at Undset blir levende for meg; Ragde er en dyktig skribent og formidler, og her har hun flettet Undsets liv og forfatterskap sammen, slik at man kan se hva som har påvirket henne i valg av tema for bøkene sine. Etter å ha lest denne biografien får jeg virkelig lyst til å gi meg i kast med romaner og noveller av Undset jeg har til gode å lese, og jeg får lyst til å lese om igjen romanene jeg har lest.

Jeg håper ungdom velger å lese denne biografien om de er nysgjerrige på hvem Sigrid Undset var, og at de blir inspirert til å ta en nærmere titt på forfatterskapet hennes også.

onsdag 20. juli 2016

«Lycke» av Mikaela Bley

Oversatt av Heidi Grinde
Utgitt av Cappelen Damm 2016

Ellen er krimjournalist i TV4 og settes på saken da den åtteårige jenta Lycke blir meldt savnet. Det blir en spesielt vanskelig sak for Ellen å følge, siden hun som åtteåring mistet sin tvillingsøster Elsa. Dette har hun alltid følt skyld for, og minnene flommer tilbake nå som hun er med og leter etter Lycke. Hun stresses enormt av at hun ikke synes politiet gjør nok, og forsøker å etterforske selv for å finne ut hvor jenta kan ha blitt av. Lyckes far er velstående, så i det lengste håper man at jenta er blitt kidnappet, men intet krav om løsepenger stilles og håpet svinner...

Det er mye mer enn krimplottet som interesserer i denne romanen; forfatteren bruker vel så mye plass på hovedpersonenes privatliv og spillet mellom dem. Perspektivet skifter mellom å følge Ellen, Helena (Lyckes mor), Chloé (Lyckes stemor) og Mona (Lyckes barnepike), men aller mest følger vi Ellen, og det er henne vi sympatiserer mest med. Spenningen er nennsomt porsjonert ut, slik at man hele tiden ønsker å lese videre; forfatteren har gjort et godt arbeid i å presse sitronen, jeg synes hun lyktes i å trekke maksimalt ut av plottet.