fredag 12. mai 2017

«Kunsten å være normal» av Lisa Williamson

Oversatt av Cecilie Winger
Utgitt av Cappelen Damm 2017

David Piper telles absolutt ikke blant de kule på skolen, men det har han innfunnet seg med. Så lenge han har vennene Essie og Felix skal han nok holde ut at han blir ertet og plaget av bøllene. Men så begynner en ny gutt på skolen - Leo Denton. Leo synes ikke det er greit at typer som Harry kaller David freak og plager ham når David ikke har gjort noe som helst galt så vidt han kan skjønne. Leo blander seg inn og klesser like godt til Harry. David og Leo blir kalt inn til rektor, begge får gjensitting, og Leo får i tillegg streng beskjed om å være forsiktig i fortsettelsen, ellers blir han utvist!
Leo Denton er litt av en ensom ulv, ønsker egentlig bare å få være i fred, men likevel blir dette innledningen på et spesielt og viktig vennskap.

Denne ungdomsromanen er skrevet i en lett og humoristisk tone, og det veksler mellom David og Leo som fortellere. Jeg ble skikkelig oppslukt, gledet meg til hver ledig stund der jeg kunne ta fram igjen boka og lese videre.
Selv om tonen er lett, behandles vanskelige tema, for dette er to gutter med større utfordringer enn ungdom flest.

For gutter og jenter i alderen ca 13 og oppover.

fredag 5. mai 2017

«Bare du» av Anna Ahlund

Oversatt av Kjell Jørgen Holbye
Utgitt av Gyldendal 2017

John er 16 år, har søkt om plass på fotballinje på videregående skole til høsten. Nå over sommeren forsøker han å pleie en kneskade med forsiktig løpetrening, ellers går han mest og slenger. Han og storesøstera Caroline er alene hjemme denne sommeren, foreldrene bor på hytta. Alt ligger til rette for en fredelig og fin sommer, helt til Caroline tar med den nye typen hjem. Med det samme John møter Frank, kjenner han en dragning. En dragning han motarbeider så godt han kan, for det er jo ikke greit å bli forelska i typen til søstera! Men når han fornemmer at Frank har det på samme måte som ham, blir det nærmest håpløst å stå imot...

Dette er en kjærlighetsroman for ungdom, med et homofilt par i hovedrollen.
Jeg likte boka veldig godt nesten hele veien, men da jeg hadde avsluttet satt jeg likevel igjen med en følelse av at begeistringen begynte å kjølne etter hvert som slutten nærmet seg.
Det jeg synes er bra med boka, er måten den beskriver forelskelsen på - det gjør det spennende å lese videre, for hvordan skal de nærme seg hverandre og hvordan skal egentlig dette gå? Og sex-scenene synes jeg fungerer veldig godt - det er ikke lett å skrive troverdig eller bra om sex, men det synes jeg forfatteren får til.
Jeg elsker dessuten kjærlighetsromaner, og denne boka holder seg innenfor sjangerens "regler", hvis man kan si det sånn; alt man forventer av en kjærlighetsroman, har denne boka.
Men så er det noe med hvor vakre disse to unge mennene er. John får vi ikke beskrevet, men vi skjønner av sammenhengen at han er så pen at han vekker oppsikt og beundring hvor han kommer. Frank er nøye beskrevet, siden det er John som forteller i boka. Jeg får forståelsen av at dette er mennesker som er vakre på innsiden også, og det er kanskje der det bikker litt for meg. Blir det ikke litt lite troverdig, blir det ikke en litt for perfekt glasur her?
Og knutene på tråden som skal få oss til å frykte for om de elskende skal få hverandre til slutt, føles ikke de også litt konstruerte, overdramatiserte?

Nøyaktig hva det var med boka som ødela for helhetsinntrykket, er det vanskelig å sette fingeren på. Kanskje er historien bare litt for glatt, på samme måte som hovedpersonene er det. Er det lov å si at de kjennes litt for teatralske og amerikanske?
Det hadde vært interessant å høre hva andre lesere synes!

Selv om jeg ikke liker boka helt uten forbehold, så vil jeg absolutt anbefale den, både til ungdom og voksne, og til både hetero- og homofile.

tirsdag 2. mai 2017

«Under mistelteinen : tolv julehistorier»

Redigert av Stephanie Perkins
Oversatt av John Grande
Utgitt av Gyldendal 2016

Som tittelen indikerer er dette tolv romantiske julefortellinger. Og det er fine fortellinger som jeg koste meg med. På samme måte som man lytter til utvalgte juleplater eller ser på utvalgte julefilmer fra år til år for å komme i den rette julestemningen, kunne denne boka fungere som juleboka; den du leser hvert år i desember og koser deg med like mye hver gang.

mandag 1. mai 2017

«Sveiseblink» av Helene Guåker

Utgitt av Gyldendal 2017

Kristoffer går andre året på videregående. Han har noen jevnaldrende å feste eller råne med, men kan han egentlig kalle dem venner? Han vet ikke helt hvor han har dem hen; det blir ofte å sette på seg en maske og agere sånn som han tror de vil godta. Hjemme er det heller ikke særlig tjo og hei - han bor alene med faren, en litt taus og fjern type. Men så dukker det opp ei ny jente i bygda, og Kristoffer som har byttet damer ganske ofte kjenner på en helt ny følelse: Alt han vil er å være sammen med henne, men hvordan skal han fange interessen hennes? De er så ulike, nesten som om de kommer fra to forskjellige planeter - han er skolelei og gjør lite annet enn å feste, spille fotball eller råne rundt, mens hun virker som det prektige skolelyset. Så hvorfor skulle hun ha interesse av overhodet å se til hans kant?

Det er ikke så ofte det dukker opp ungdomsromaner som jeg tenker appellerer like mye, og kanskje mer til guttene enn jentene, men "Sveiseblink" er absolutt en god kandidat i så måte. Språket er røft, muntlig og dialektprega, heldigvis ikke så radikalt at det blir vanskelig å lese. Handlingen foregår på landet - helt nøyaktig fant jeg det ikke plassert, men et sted på Toten?
Å bo i bygdemiljø har sine utfordringer, kanskje spesielt for ungdom - utvalget av potensielle kamerater og kjærester er ikke overvettes svært, og man lever under ganske gjennomsiktige forhold; gjør du noe galt sprer det seg fort. Og noen ganger spres rykter som ikke har hold i virkeligheten; likevel kan ryktene være plagsomt seigliva.

Litt pirk: Da Kristoffer besøker biblioteket for å låne ei bok, noterer bibliotekaren noen nummer på ei blokk da Kristoffer spør etter en roman. Normalt er romanene ordnet alfabetisk på etternavnet til forfatteren, så de fleste bibliotekarer pleier ikke notere noe når de skal finne dem - i alle fall skriver de ikke ned noe nummer.
Og så står det et sted at Kristoffers hjerte "dunka som om jeg sku fløgi Cooper-testen på seks minutt." Jeg skjønner at hjertet dunker kjempefort, men lignelsen med Cooper-testen blir litt rar. En Cooper-test er typisk: Hvor mange runder/hvor langt greier du å løpe på 12 minutter. Men her er det kanskje noe jeg ikke vet: kanskje det finnes varianter av testen der man skal løpe så langt man greier på 6 minutter i stedet for 12?

Jeg har før lest "Vil ikke reise, kan ikke bli" (voksenroman) og "Juksemaker" (ungdomsroman) av samme forfatter. Hun har virkelig fenget interessen min, så jeg kommer til å sjekke ut resten av bøkene hun har skrevet. Og jeg ser fram til hva hun kommer med i fortsettelsen.

søndag 30. april 2017

«Gran final» av Ingunn Aamodt

Utgitt av Cappelen Damm 2017

Dette er sjette og siste bok i serien om Marlena Evensen. (At årets bok avslutter serien finner jeg på Cappelen Damms hjemmeside.) Mora til Marlena har tjent så bra på kjærlighetsromanene hun har skrevet, at hun har kjøpt feriehus i syden. Nå skal mor og far gifte seg der mens de har en god ferie, Marlena og bestevenninnene Minda og Emma er med, det samme er Marlenas halvsøster Siri og kjæresten. Alt er fryd og gammen! Bortsett kanskje fra at far er mystisk hemmelighetsfull, lyver om stadige frisørtimer og blir borte i timevis. Og er det riktig av jentene å snike seg til å ta tatovering; vil det ikke bli et skrekkelig bråk etterpå? Og hvorfor er Marlena plaget av kvalme, mest om morgenen og så litt om kvelden? Jentene forklarer kvalmen med at isbitene de får på restauranten sikkert var laget av ureint vann, men da burde jo de andre vært kvalme også?...

Jeg har lest alle bøkene om Marlena Evensen. Jeg liker kjærlighet og feelgood, og dette er lettleste og underholdende bøker. Man kan innvende at de er overfladiske og i enkleste laget - både i personskildringer og språk - men jeg tror at mange hygger seg med disse bøkene, og kanskje til og med kjenner seg litt igjen i situasjoner, tanker og følelser.