tirsdag 15. januar 2019

«Kapp Hjertestein : historien om Nita Kakot Amundsen, Camilla Carpendale og Roald Amundsen» av Espen Ytreberg

Utgitt av forlaget Press 2018

Mens Roald Amundsen var på ekspedisjon mot Nordpolen med Gjøa langs nordøstpassasjen, ble skipet liggende innefrosset i en bukt like ved Kapp Hjertestein, Sibir. Den tredje vinteren de måtte overvintre fikk en innfødt ved navn Kakot arbeid på skipet. Han var enkemann, og hadde en liten datter som bodde hos onkelen sin. Hun var i nokså dårlig forfatning, og det ble til at de tok jenta ombord på skipet for å stelle og ta seg av henne. Hun fikk navnet Kakonita, men ble som regel bare kalt Nita.
Så tok de også ombord ei noe eldre jente, Camilla Carpendale, datter av en britisk handelsmann som var gift med ei innfødt dame. Det var nok tanken at de to jentene skulle ha selskap av hverandre, eller at Camilla skulle fungere som en slags selskap eller storesøster for Nita.
Roald Amundsen sørget for at jentene fikk komme til hjemmet hans i Norge. Det kan være han så på det som et slags sosialt eksperiment; det var mange som mente at tsjuktsjerene var primitive og ikke kunne lære seg det samme som vestlige. Men jentene gjorde det bra på skolen, så Amundsen fikk vist at de absolutt var i stand til å lære. Det må også sies at han var tydelig glad i dem, særlig ble han knyttet til Nita. De kalte ham "bettepappa" eller bestepappa, og savnet ham når han ikke var hjemme.
Men så gikk det dessverre ikke så bra med Amundsens forretninger. I 1925 var han personlig konkurs, og han besluttet å sende de to jentene fra seg. Charles Carpendale, Camillas far, tok da begge til seg - han og familien hadde i mellomtida flyttet til USA.

Boka kommer også inn på andre tilsvarende skjebner; mennesker som ble tatt med til vesten av ulike grunner. For flere av disse gikk det ikke spesielt bra.
Camilla og Nita ser ut til å ha greid seg bra i livet, men likevel er boka og historien ganske trist, synes jeg. De to jentene fikk stadig røttene rykket opp og måtte tilpasse seg nye virkeligheter og stadig knytte seg til nye omsorgspersoner.

Av forfatteren har jeg tidligere lest den historisk-biografiske romanen Amundsen. Jeg må vel si at jeg er over middels interessert i polarlitteratur, følgelig blir jeg veldig begeistret når jeg oppdager at dette fremdeles er en sjanger med tilvekst.
Og dere: 15. februar er det kino-premiere på filmen Amundsen! Regi ved Espen Sandberg, manus: Ravn Lanesskog og med Pål Sverre Hagen i hovedrollen. Den må vi bare glede oss til!

torsdag 3. januar 2019

«Hyttebok frå helvete» av Are Kalvø

Gjeven ut av Kagge forlag 2018

Med undring registrerer forfattaren at han mister stadig fleire av venene sine til naturen. Dei blir heilt hekta på natur, og er stadig i marka og fjellet på fot- eller skiturar, legg ut skrytebilete på instagram og facebook om alle toppar og tinder dei har bestige.
Are er sjølv oppvaksen på landet, men sidan var han liksom ferdig med friluftsliv. Byliv passa betre for ein så sosial fyr som han.
Men no altså, når stadig fleire av venene blir borte frå bylivet, bestemmer han seg for - saman med sambuaren sin - å ta seg ut i naturen. Leite opp venene sine, gjera eit forsøk på å forstå kva det er som dreg og lokkar.

Anten du er friluftsentusiast eller det stikk motsette, så er dette ei særs underhaldande bok, og ei bok til å kjenne seg att i på fleire måtar.
Kalvø vel seg ruter som er populære og godt kjende blant folk, til dømes fottur over Besseggen og skitur over Hardangervidda. Eg har ikkje gått på Hardangervidda, men Besseggen har eg gått, og eg kjenner meg att, ikkje minst hugsar eg fyrste turen, då me nærma oss sjølve eggen. Eg kunne ikkje for alt i verda tru at det faktisk var DER opp vi skulle!
Eg kjenner og att dette konkurranseinstinktet som blir vekt i oss; slik det er om å gjere å ikkje bruke for lang tid på dagens marsj, men koma fram tidsnok til varmtvatn i dusjen og fyrste bordsetning ved middagsbordet, ikkje minst for å kunne skryte i peisestova om kvelden om kor få timar ein faktisk brukte frå A til Å. Det er jo ganske tullete når ein tenkjer etter; når ein fyrst går i slik vakker natur, kvifor ikkje ta det med ro og verkeleg nyte utsikta!?

Denne boka er absolutt anbefalt. Til dømes må ho jo egne seg perfekt til høgtlesing framfor peisen på hytta når du sit i lag med gode vener som er lei av å bli slegne i kortspel og yatzy.

torsdag 27. desember 2018

«Plutselig populær» av Katy Birchall

Oversatt av Kirsti Vogt
Utgitt av Cappelen Damm 2018

Anna (14 år) er ganske ny på skolen hun går på. Hun er ikke spesielt populær, hun går for å være litt rar og nerdete, men hun har i alle fall vennene Jess og Danny. Og hjemme har hun pappa og Dog, hunden deres.
Idet romanen starter har Anna akkurat satt fyr på håret til den mest populære jenta i klassen. Ikke med vilje, så klart, det er jo slikt som kan skje når man er ivrig i kjemitimen og tenner bunsenbrenneren før læreren har sagt det er lov å begynne, og jenta ved siden av sitter og kaster på det blanke, vakre håret sitt.
Når pappa forteller at han er blitt forlova med ei dame som er kjendis, da blir plutselig Anna populær; da vil alle snakke med henne og bli sett sammen med henne. Men er de vennene hennes av den grunn? Hvem er det som vil henne vel og er virkelige venner, hvem er det som bare vil bli assosiert med henne fordi hun er kjent, og er troende til å dolke henne i ryggen så fort hun glemmer å være på vakt?

Dette ser ut til å være første bok i en serie som heter "It-jenta". Begrepet "it-jente" var ukjent for meg, men jeg forstår av sammenhengen hva det er for noe.
Jeg likte boka et stykke på vei; fortellerstemmen - det er Anna selv som forteller - er kvikk og selvironisk. Men etter hvert syntes jeg det ble litt langtekkelig. Jeg ble nok ikke så interessert i Anna at jeg ser for meg at jeg vil lese bok etter bok om henne, men vi får jo se. Alt etter hva hun dumper borti, kan det jo bli morsomt.

Dette er nok mest for jentene, og selv om Anna er 14, så tror jeg leserne gjerne må være et par år yngre.

«Ferdig med ting» av Prableen Kaur

Utgitt av Cappelen Damm 2018

Ilone er student. Hun møter Benjamin, hun liker ham, de har det bra sammen. Men hun får ikke til å tro at hun fortjener å ha det bra. Det er noe med et forhold hun har vært i, som hun kanskje ikke er helt ferdig med eller får til å legge bak seg for godt.

I romanen skifter det mellom nåtid og tilbakeblikk til det som skjedde i det tidligere forholdet. Tilbakeblikkene har skrift i en annen farge, slik at det er lett å skjønne når man har hoppet i tid.

I denne forholdsvis tynne romanen (141 s) ligger mye mellom linjene, det er mye usagt. Jeg liker stemmen og stemningen, og jeg er spent på hva mer forfatteren kan komme med.
Ferdig med ting er Kaurs første roman.

lørdag 8. desember 2018

«Jeg har mer jeg vet du vil like» av Marte Magnusdotter Solem

Utgitt av Aschehoug 2018

Det er sommer. Silje tar kjæresten Erik med seg til familiens feriehus. De to har blitt kjent gjennom felles sommerjobb og ganske nylig blitt sammen, og Silje er egentlig litt usikker på om de faktisk er kjærester, eller om de bare er sammen på en slags prøve? Hun gleder seg uansett til å være alene med Erik i huset familien har etter farmor; farmor var hun sterkt knyttet til, men nå er hun dessverre død. Silje sørget veldig da hun døde og savner henne fortsatt.
De har bare vært i feriehuset et døgn da faren ringer og spør om eller rett fram sier at han, Marianne og Siljes halvsøster Lerke må få komme til feriehuset de også; det er for urolig der de er nå.
Slik får Erik møte Siljes familie på et veldig tidlig stadium i forholdet. Det er utfordrende på mange måter, og mest for Silje. Hun har et litt anstrengt forhold til stemora Marianne, og ikke minst den brautende broren hennes Stein, som også dukker opp. Kan det skjøre nye forholdet til Erik tåle omgang med Siljes familie, og ikke minst den personen hun selv blir sammen med familien sin?

Solem debuterer med denne romanen, og det er en god debut. Jeg tror det er mange som kan kjenne seg igjen i dette familiedramaet. Hensynene man må ta til mennesker man omgås, selv om man ikke har lyst. Den vanskelige balansegangen i forsøk på å gjøre alle fornøyde. Hvordan man fort faller for fristelsen til å spille en annen enn man er for å holde på interessen til en kjæreste man er redd skal miste interessen og fly videre.

Romanen bør passe fint for ungdom også, da det er unge voksnes liv og utfordringer som tas opp.