fredag 15. juni 2018

«Nørd» av Mina Lystad

Utgitt av Aschehoug 2018

Marie går i åttende klasse, og nå har vikarlærer Geir gitt klassa ei oppgave han forventer at klassa vil bli vilt begeistret for. De skal nemlig ha som prosjekt å ta utgangspunkt i seg selv, og skape et eller annet på et sosialt medium "som tar av".
Marie synes oppgava er helt forferdelig, å ha oppmerksomhet om seg selv er jo bare fælt! Men med god hjelp av bestevennen Espen - som dessverre ikke går i hennes klasse, men i parallellklassa - greier hun å få til noe som oppnår en mengde likes.
I Maries klasse går Heddy (dessverre). Marie har aldri likt henne og bestevenninna Julia - de er så jålete og falske - men nå som Maries nerdevideoer har tatt av på nettet, virker de veldig interessert i å bli venn med Marie. Når disse "storhetene" kaller, kan ikke Marie la være å komme, kan hun vel?

Dette var engasjerende og underholdende lesning. Det er Marie selv som forteller, hun er selvironisk og vittig, så stemmen hennes kan nesten alene bære historien.
Jeg likte boka veldig godt, og tror sikkert mange unge vil kjenne seg igjen. Det jeg reagerer litt på, er at jeg synes ungdommene i boka virker kanskje et par år eldre enn det forfatteren angir. Dette kan helt sikkert diskuteres, men jeg for min del tenker at om de hadde gått i tiende, hadde de virket mer troverdige.
Jeg tror også litt bedre om lærere enn at de ville påtvunget elevene sine et sånn type prosjekt. Spesielt når det er snakk om åttendeklassinger! Men greit: Man må kunne ta seg dikteriske friheter!

Og hvilken aldersgruppe passer boka for? Jeg ser at Biblioteksentralen har plassert boka på mellomtrinnet (9-12 år). Den er lettlest, så barn i den alderen vil ikke ha problem med å lese, men tema vil kanskje interessere de som er litt eldre? Jeg anslår 12 år og oppover, og tenker at dette er mer ungdomsroman enn barneroman.
Har du lest boka? Hva synes du?

«Det du ikke vet om Vilde» av Nicolai Houm

Utgitt av Gyldendal 2018

Vilde, snart 13 år, har akkurat flyttet, og som helt ny i sjuendeklassen hun begynner i, blir hun bedt om å holde en presentasjon om faren sin. Vilde forteller at han er i Botswana og hjelper ville dyr. Det er det hun har diktet opp at faren holder på med, og som er forklaringen på at han ikke bor sammen med Vilde og moren hennes. Sannheten er en helt annen, og den skal hun holde tett om!
Men da hun finner en lapp i skapet sitt på skolen, som forkynner "Det finnes ikke tigere i Afrika", frykter Vilde at noen vet at hun skrøner. Noen har noe på henne! Da gjelder det å oppføre seg snilt mot den som kan komme til å røpe hemmeligheten hennes...

Denne barneboka er engasjerende og lettlest. Om vennskap, forelskelse og vanskelige sannheter.
Kanskje mest for jentene? Fra ca 9 år.

fredag 25. mai 2018

«Jeg tror bestemor lå med Frank Zappa» av Tine J. Sir

Utgitt av Kvalshaug forlag 2014

En gammel bestemor holder på å rydde ut av huset hvor hun har levd med ektemannen i alle år. Nå er det blitt for vanskelig for en gammel kropp å bo i det huset, med den steile trappa opp til andre etasje. Barnebarnet er kommet for å hjelpe til å rydde ut og kaste, og det er mens de holder på å pakke ned, de kommer over bilder som minner bestemoren om noe som skjedde sommeren 1973. Da tok hun seg nemlig fire uker fri fra mann og barn, reiste til Oslo for å bo og tjene til livets opphold med å jobbe på bar, for å få en nødvendig pause, og for å tenke og kjenne etter om livet er slik hun vil ha det.
En av hendelsene hun fikk med seg denne sommeren, var konsert på Kalvøya med Frank Zappa...

En engasjerende, rørende og lettlest roman om eksistensielle spørsmål, kjærlighet og familiehemmeligheter.

«Dronen» av Tor Arve Røssland

Utgitt av Mangschou 2017

Thomas har flyttet litt ut fra Bergen sentrum sammen med mor og far. Dette etter en hendelse i byen, der Thomas ble overfalt av en gjeng og saken bare ble henlagt av politiet, til Thomas og foreldrenes store bestyrtelse.
Jo, det kjennes absolutt greit å legge byen bak seg og bo mer landlig til. Her er det også gode muligheter for å øve på å fly dronen han får i julegave. Den første turen han er ute med dronen, overværer og filmer han en motorsykkel og en bil som kjører om kapp, eller hva det egentlig er de driver med. Mens de holder på med råkjøringen, kommer det møtende trafikk, og det ender med en ulykke.
Etterpå blir Thomas oppsøkt av politiet som hevder bilulykken var en dødsulykke, men Thomas sier likevel ingenting om at han har filmet eller røper detaljer om hva han har sett.
Senere blir han kontaktet av rånerne, som roser ham for å ha holdt tett overfor politiet. Snart blir han betrodd en rolle i flere episoder med råkjøring og filming, og de som står bak har store planer...

Denne ungdomsromanen er støttet av Leser søker bok, og dette synes jeg er et godt eksempel på en vellykket lettlest bok. Her er det mye ytre handling, ganske lite persongalleri, korte setninger og enkelt språk. Og best av alt: Boka er både spennende og troverdig. Jeg ble helt oppslukt og hadde heldigvis anledning til å lese den i ett strekk. Aktuelle og viktige tema er bakt inn, så boka kan fungere som utgangspunkt for diskusjoner.

Kan trygt anbefales til ungdom, både gutter og jenter, fra ca 12-13 år og oppover.

mandag 21. mai 2018

«Går du nå, er du ikke lenger min datter» av Anne Bitsch

Utgitt av Spartacus 2017

Anne forteller i denne biografien om oppveksten i Danmark, med en mor som slet mentalt og forsøkte å drukne problemene i alkohol. Følgelig ble Anne et såkalt løvetannbarn, som passet seg selv, som tok imot mat og omsorg fra naboer der det bød seg en anledning, og passet vel etter hvert på moren sin like mye som moren tok hånd om henne. Anne sørget for at huset var noenlunde ryddig og rent, og gikk stille i dørene når hun visste at det var nødvendig for ikke å starte en krangel.

Anne opplevde overgrep fra faren sin, noe hun omsider opparbeidet mot til å fortelle om til moren. Men hun opplevde dessverre ikke å få den hjelpen hun trengte; i stedet ble alt hysjet ned. Da Anne sa fra på skolen, eller forsøkte å få hjelp fra sosialetaten i kommunen, kom moren med sinte og overbevisende innlegg, som gjorde at saken ikke ble forfulgt.
Anne opplevde at moren endret oppførsel mot henne etter hvert som hun vokste til, og kanskje særlig etter overgrepene skjedde. Det var ikke lenger bare manglende omsorg, det var slag og verbale hogg.

Anne har gjort seg sine refleksjoner om hvorfor ingen grep inn. Det kan ha vært fordi Anne tross alt gjorde det bra på skolen; hun var et oppvakt barn, var sterk, så hun greide seg jo. Og moren klarte å gjemme alkoholismen og de psykiske problemene bak en fasade hun bygget opp om seg selv. Så er det ubehagelig å bryte inn i en familie, og foreldre anses gjerne å ha en slags eiendomsrett over barna sine?

I boka tegner Anne et forståelsesfullt bilde av moren; forholdet til henne er sammensatt og delt. Samtidig som hun er bitter på moren fordi hun ikke hjalp henne eller ga henne omsorgen hun behøvde, har hun også alltid elsket moren og lengtet etter henne og hennes kjærlighet.

Anne ønsker å dele sin historie for å gjøre folk oppmerksomme på hva som skjer av uhyrligheter i enkelte familier. Omsorgssvikt og vold i nære relasjoner skjer, og barn blir skadd for livet. Noen ser det kanskje, noen har mistanker, men lar det forbigå i stillhet.

I siste kapittel, Slik ble boka til, skriver Anne: «Etter mange overveielser er jeg kommet frem til at samfunnsnytten ved en offentlig debatt om alkoholisme, psykisk sykdom og omsorgssvikt i middelklassehjem klart oppveier hensynet til de berørtes eventuelle ubehag. Prosjektet handler om noe større enn meg og oss. Min historie er bare én blant mange, og selv om den ikke nødvendigvis er representativ, har den mange likhetstrekk med skjebnene til andre barn som på ulike måter blir utsatt for omsorgssvikt: Det er en mur av taushet rundt foreldrene som begår dette, og en vollgrav av berøringsangst fra omgivelsene som betrakter det, eller av ulike årsaker ikke ser eller vil se.
Det må det bli slutt på.»

Dette er en viktig bok. Vond å lese, men meget tankevekkende og engasjerende.