torsdag 16. januar 2020

«Stillheten etterpå» av Helene Uri

Utgitt av Gyldendal 2019

I denne romanen møter vi Ada, romanen starter den høsten hun begynner i første klasse på videregående. Klassen hennes får en nyutdannet lektor, Odd-Erik, som kontaktlærer. Ada har bestemt seg for å passe inn, derfor blir det ikke så lett å si imot klassevenninnene når de snakker om at Odd-Erik trakasserer og legger seg etter jentene i klassen, selv om hun vet at de overdriver kraftig, nesten regelrett lyver.
Odd-Erik på sin side legger virkelig bredsiden til for å bli likt, og gjør en del velmente, men uheldige valg...

Romanen veksler mellom Odd-Eriks og Adas synsvinkler, noe som gir et bra driv i historien. Jeg lot meg engasjere, boka setter tanker og følelser i sving, og kan sikkert være et supert utgangspunkt for diskusjoner rundt #MeToo, kjønnsroller, maktkamp og ufint spill.

For gutter og jenter i alderen 13 år og oppover.

«Tulla Larsen : roman» av Lene Therese Teigen

Utgitt av Solum Bokvennen 2019

Boka har følgende undertittel: Mathilde Munch.
Mathilde Larsen (1869-1942) ble kalt Tulla av de som kjente henne. Hun var en periode forlovet med Edvard Munch, derav undertittelen med overstrekning. Hadde alt gått slik hun ønsket, hadde hun hett Mathilde Munch. Men Edvard trakk seg stadig mer vekk fra Mathilde, og til slutt fant en scene sted - en scene som innbefattet en ladd revolver, et skudd som gikk av og skadet Munch i en finger. Etter dette dramatiske opptrinnet var det slutt mellom de to.

Hva er fiksjon og hva fant faktisk sted mellom Tulla og Edvard? Dette er en roman, og det er sikkert mye av følelser og tanker forfatteren har diktet og spunnet seg fram til, men med utgangspunkt i brev, notater, fakta.

Edvard Munch var nok ingen lett mann å være forelsket i, Tulla må ha vært fortvilet over de ubesvarte følelsene, over det uavklarte forholdet mellom dem. Da det endelige bruddet kom, var det sikkert vondt, men det kan også ha vært en lettelse, endelig å få klarhet i at Edvard var en mann hun aldri ville få, siden han var og ble «gift med kunsten». Hvor tilfredsstillende ville det ha vært å leve med Edvard som en søster eller nonne, spille en rolle diktert av ham som gjorde at han kunne holde ut å ha henne i samme hus?

Var denne forelskelsen, denne kjærligheten så sterk at det er sannsynlig at hun i sin livs kveld fortsatt leste brevene fra ham og mintes med andakt den korte lykkelige tiden, da hun trodde det skulle bli de to? Jeg tviler på det, men forfatteren har kanskje funnet belegg for at det var slik. Tulla ble senere gift to ganger, og jeg tror hun kom over sin første forelskelse, kom seg videre. Hva tror du?

Jeg syntes dette var interessant, men jeg stiller meg altså noen spørsmålstegn. Og jeg synes enkelte poeng blir gjentatt og tværet ut. Kanskje har det ikke vært så mange fakta å spinne rundt? Men da kunne forfatteren også valgt å gjøre romanen litt kortere.

Teigen er dramatiker og regissør ved siden av forfatter, noe som merkes i måten hun bygger historien, og med de tenkte dialogene. Hun får stoffet til å leve. Spesielt er også virkemiddelet de mange overstrykningene som finnes i teksten utgjør, som om personene ombestemmer seg, trekker ord tilbake.

lørdag 4. januar 2020

«Polare tragedier : om mot, overmot - og død» av Odd Harald Hauge

Utgitt av Gyldendal 2019

Forfatteren gir en kort og grei innføring i noen av polarhistoriens største tragedier og mysterier. Kjente historier som ingeniør Andrées ballongferd mot Nordpolen er med, Franklin-ekspedisjonen forsøk på å erobre Nordvestpassasjen likeså, det samme er Scott og Amundsens kappløp mot Sydpolen. Men også mindre kjente ekspedisjoner er med, som Jeanette-ekspedisjonen mot Nordpolen i 1879-82. For meg var i alle fall denne - og flere - nytt stoff.
Til slutt i boka er kapittelet "For deg som vil lese mer", med henvisninger til litteratur du kan kaste deg over om du syntes at noen av disse historiene inspirerte til en nærmere studie.

Denne boka engasjerte meg, og jeg fikk absolutt lyst til å lese mer! Godt språk, spennende historier fortalt på en medrivende måte. Som en første innfallsport til polarlitteratur må denne være midt i blinken!

«Herfra til Hiroshima» av Sunniva Lye Axelsen

Utgitt av Tiden forlag 2019

Ingrid jobber som hjemmehjelp i en liten kommune. Det er en slitsom jobb - hun må tåle mye dritt, for å si det sånn! I tillegg går hun og er redd for å bli oppsagt, fordi arbeidsgiver har sendt et permitteringsvarsel til alle ansatte i kommunen - det går lang tid før hun skjønner at det ikke gjelder henne, men at hun er trygg; hun kommer ikke til å miste jobben sin.
Ingrids liv har aldri vært særlig lystelig, får man inntrykk av. En vanskelig oppvekst ligger bak henne, og det er ikke særlig enkelt å være henne nå heller, som hun nærmer seg 40. Men så treffer hun en pårørende til en av klientene sine, og de utvikler et kjærlighetsforhold. Men med Ingrids bakgrunn er det ikke så lett å være fortrolig med bare å ha det bra. Nå har hun jo endelig noe å miste, og blir veldig sjalu på en av Thomas sine kvinnelige venner...

Dette var en engasjerende roman. Innblikkene i jobbhverdagen til en hjemmehjelp virker troverdig, selv om jeg håper at det ikke er fullt så ille for alle hjemmehjelpere!
Tredje og siste del av romanen var litt forvirrende for denne leseren, men det er kanskje litt av poenget at vi som leser skal bli like usikre på hva som er fantasi og hva som er virkelighet, som hovedpersonen er selv.

fredag 27. desember 2019

«OMG» av Ingelin Røssland

Gjeven ut av Samlaget 2019

Maria (15 år) bur med mor si, men no har mor bestemt at Maria skal bo hjå mormor ei periode fram til jul, for mor klarar ikkje halde styr på Maria - ho er for vill, festar og står i. Maria vil verkeleg ikkje til mormor, spesielt ikkje no, som ho kanskje har fått Domenic (han er over 20 år) som kjærast, men ho har ikkje noko val. På toppen av alt må ho vera hjå mormor utan mobilen sin og ho får ikkje låne mormor sin PC, så ho får ikkje fortalt Domenic kvar ho er, eller bedt han hente seg.
Opphaldet hjå mormor blir ikkje fullt så fælt som Maria har tenkt seg, og det viser seg at det finst andre kjekke gutar enn Domenic, gutar på hennar eigen alder, som får hjartet hennar til å banka utan at dei er rå i kjeften eller oppfører seg brutalt...

Denne ungdomsboka er lettlest og fengande, med ei tøff jente som hovudperson, som gjennomgår ein truverdig og positiv utvikling.

Sikkert mest for jentene, i alderen 13 år og oppover.