lørdag 15. april 2017

«Verden leker gjemsel» av Siri M. Kvamme

Utgitt av Cappelen Damm 2016

Forfatteren Hanna er samboer med Morten. Han har to døtre fra et tidligere forhold og er ikke interessert i å få flere barn, selv om Hanna er tydelig på at det ønsker hun. Hanna har det godt i forholdet med Morten, men noen skjær i sjøen finnes det. Som at Veronika, Mortens eks er sterkt til stede i livet deres, mye mer til stede enn Hanna er bekvem med. Hanna føler også på en ubalanse i forholdet, siden hun tjener lite og sporadisk og bidrar forholdsvis lite til deres felles økonomi - hennes bidrag er mer det å "holde fortet", slik hun steller og stuller hjemme og følger opp jentene.
Hanna har også en øyesykdom som gjør at hun gradvis mister synet. Dette skaper naturlig nok utrygghet; hun er redd for at Morten kan komme til å forlate henne den dagen hun ikke lenger ser - og hvem vet; så god kontakt han har med Veronika, kanskje de to finner sammen igjen?

Livet inntar en helt annen retning da Hanna drar til Island for å delta i et halvmaraton. Irriterende nok har Veronika klart å snike seg med til og med på denne turen...
Hanna løper seg vill, møter Halgrim som hun umiddelbart får god kontakt med, så der hos ham blir hun. Uten å ha planlagt det står hun med tiden ved et vendepunkt - hun må ta et valg; Halgrim eller Morten?

Dette er en velskrevet og interessant roman - jeg fant den kanskje særlig interessant siden det handler om en forfatter. Det er ikke mye ytre handling i romanen, men det er mye drama her likevel - med den alvorlige øyesykdommen og de store valgene som Hanna må ta.
Det er Hanna selv som forteller, med unntak av noen få sider der perspektivet plutselig er lagt til Morten. Antakelig er dette gjort fordi forfatteren ellers ikke får forklart hvordan Morten oppdager at Hanna har møtt en mann mens hun bor på Island.
Av og til er Hanna litt i overkant selvsentrert, synes jeg, og jeg mister noe av sympatien jeg føler for henne, men det ødelegger ikke for den totale opplevelsen av romanen. Uansett: Hvem ville ikke vært selvopptatt om man holdt på å miste synet?

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar