fredag 24. august 2018

«En himmel full av skyer» av Arne Svingen

Utgitt av Gyldendal 2018

Henrik får vite at han har uhelbredelig kreft. Kan hende har han igjen ett år å leve, kan hende mindre. Men Henrik setter seg ikke ned og depper; nå skjønner han bare at han har svært dårlig tid om han skal rekke å redde verden før han dør! Modig og fantasifull gir han seg i kast med oppgaven; han har jo alt å vinne, ingenting å tape.

Denne barneboka er svært humoristisk, varm og sjarmerende.
Dette er Arne Svingen på sitt aller beste. Vittige dialoger, komiske scener, men like fullt troverdig, og med så viktig og aktuelt tema.
Jo, jeg synes det er troverdig: Det kan godt være en sannsynlig reaksjon på en slik dødsdom som Henrik får, at han skyver den fra seg, bruker all energi og krefter på en oppgave han gir seg selv. Det er også sannsynlig at de voksne omkring ham reagerer og ytrer seg slik foreldrene, broren og andre gjør med Henrik.
Tema - miljøvern - er midt i blinken med tanke på utfordringene vi står overfor slik vi lever i nå. Og jeg vet det er mange barn og unge som er svært opptatt av dette.

Jeg likte boka veldig godt, ikke minst tittelen, som henspiller på sangen "En himmel full av stjerner" (Lillebjørn Nilsen har oversatt Peter Seegers tekst), der et av versene går slik:

Noen tror det ikke nytter,
noen kaster tiden bort med prat,
noen tror visst vi kan leve av
plast og syntetisk mat,
og noen stjeler fra de unge
som blir sendt ut for å slåss,
noen stjeler fra de mange
som kommer etter oss.

Tenk om vi kunne la oss inspirere av Henrik; da kunne vi kanskje greie å redde verden, ved å ta i bruk de "våpnene" Henrik viser oss: humør, fantasi og mot!

fredag 10. august 2018

«En begivenhetsrik uke i Glenn Johansens liv» av Mari Kjos Hellum

Utgitt av Tiden 2018

Glenn Johansen vil ikke leve lenger, så planen er å henge seg i garasjen. Tauet er solid nok, men dessverre ryker røret tauet er festet til. Glenn deiser i garasjegolvet. Det er ganske smertefullt, men ikke dødelig. Kanskje var det en mening med det? Livet går nå uansett videre. Og nå følger en begivenhetsrik uke for Glenn Johansen - i alle fall opplever han ting som får ham til å se livet som fraskilt i et helt nytt perspektiv...

At dette presenteres som en begivenhetsrik uke, forteller mye om hvor begivenhetsløst livet må ha vært fram til nå for Glenn. Han er blitt skilt fra kona Anita, og vissheten om at han ikke var bra nok, at han ble vraket og forlatt, har vært tung å bære. Inntrykket jeg får, er at Glenn er tøffelheltmateriale så det holder. Og når kona - som har vært daglig leder i heimen - da drar sin kos, så kan jeg forestille meg at mannen føler seg hjelpeløs og verdiløs, og må famle seg fram til et nytt livsinnhold.

Åpningen av boka - den enslige mannen som forsøker å ta livet av seg - minner om åpningen av "En mann ved navn Ove" (Fredrik Backman). Ja, handlingen også: Den enslige mannen som lever et stusslig liv, men som får det bedre fordi det finnes mennesker rundt ham som bryr seg og får ting til å skje.

Romanen pløyer ikke spesielt dypt, tonen er lett humoristisk. Men selv om jeg leste boka mest som underholdning, kan innholdet anspore til tanker rundt kjærlighet, samliv og livet generelt.

Romanen er forfatterens debut, og det er godt arbeid. Personlig synes jeg språket er litt tungt, det gjøres omstendelig rede for hva Glenn gjør og sier, og teksten har en del gjentagelser, som fungerer nærmest som understrekninger. Jeg hadde likt et mer effektivt språk, samtidig som jeg kan se at tekstens uttrykk kan passe til Glenn; han virker som en litt omstendelig, forsiktig person.

mandag 6. august 2018

«Dropout» av Annette Münch

Utgitt av Aschehoug 2018

Det er kveld. Madelene og Katia har fått lov til å øve på musikkrommet på den videregående skolen de går på. De skal nemlig til USA for å holde konsert, så nå driver de med den siste finpussen. Men så skjer det: Jentene blir overrasket av tre bevæpnede gutter ikledd finlandshetter. De har brutt seg inn i bygningen med planer om å blåse av en bombe; de har nemlig et budskap som de vil at folk skal lytte til med alvoret det fortjener. De forventet å finne skolen folketom, men da de to jentene er der, bestemmer de seg for å holde dem som gissel og ellers gjennomføre planen som bestemt. Men hva er egentlig bestemt? Det viser seg at de kanskje ikke er helt samkjørte om hva som er motiv og hvordan ting skal utføres; spesielt ikke når uventede ting dukker opp, som disse to jentene som noen av guttene kjenner fra tidligere...

Jeg leste denne ungdomsromanen ganske fort, for det var jo nervepirrende spennende å se hvordan det skulle ende. Men jeg ble egentlig ikke så veldig begeistret for boka. Kanskje fordi slike bombeopplegg er så utrolig fæle at jeg ikke liker at man "tuller om dem". Kanskje fordi forfatteren trekker inn noen for mange problemer/tema; det gjør at den intense, fortettede stemningen sprekker litt opp. Så synes jeg heller ikke språket er mer enn helt greit i denne romanen.

Kanskje var det bare meg som ikke var mottakelig eller i rett humør da jeg leste. Hva syntes du om boka?

onsdag 1. august 2018

«Villette» av Charlotte Brontë

Oversatt og med etterord av Ragnfrid Stokke
Utgitt av Pax forlag 2000
Første gang utgitt på engelsk i 1853.

I denne romanen blir vi kjent med Lucy Snow, en lite vakker kvinne, uten midler og familie. Da romanen starter bor Lucy hos gudmoren mrs Bretton, senere tar hun seg til Frankrike, der hun kommer til småbyen Villette. Litt tilfeldig havner hun der på en pikeskole, først arbeider hun som barnepike/guvernante, men snart får hun arbeide på skolen som engelsklærer. Her i Villette støter hun på ny på gudmoren mrs Bretton, og sønnen Graham. Og hun blir etter hvert godt kjent med en av de mannlige lærerne på skolen, monsieur Paul. De utvikler et nært vennskap, dessverre er det mennesker i deres omgangskrets som lar seg forarge av sympatien de har for hverandre...

Charlotte er en av de tre Brontë-søstrene (De to andre het Anne og Emily).
Deres liv og diktning fascinerer stadig nye generasjoner.
Jeg har tidligere lest "Jane Eyre" av samme forfatter, og har mange ganger tenkt at jeg vil lese også de andre verkene hennes, og romanene søstrene hennes skrev.
Det var interessant å lese oversetterens etterord, som gjør rede for de selvbiografiske elementene i romanen.

Villette var en fin leseopplevelse. Stilen kan virke uvant og litt stiv, ganske annerledes fra hvordan romanforfattere velger å skrive i dag. Like fullt kan man leve seg inn i hovedpersonens tanker og følelser. For som Sigrid Undset skrev: "... menneskenes hjerter forandres aldeles intet i alle dager."