fredag 26. april 2019

«Nullpunkt» av Jørn Lier Horst og Thomas Enger

Utgitt av Capitana forlag 2018

Vi befinner oss i Oslo, året er 2018. Tidligere langdistanseløper Sonja Nordstrøm dukker aldri opp til lanseringen av den kontroversielle selvbiografien sin, kalt EVIG ENER. Emma Ramm, som blogger om kjendiser på news.no, drar hjem til Sonja for å se etter henne. Der finner hun utgangsdøra ulåst, og spor kan tyde på at Sonja er blitt bortført. Dette er opptakten til jakta på det som skal vise seg å være en seriemorder som hater kjendiser, og som feller dem én for én etter en spesiell plan, en slags nedtelling fra 10.
Politimannen Alexander Blix spiller også en vesentlig rolle i dramaet.

Denne kriminalromanen er spennende og underholdende, men plotet er altfor stor og innfløkt til at det virker sannsynlig. Siden handlingen omfatter mange drap og mange personer, blir det litt for overflatisk, hastig og kalkulert til at jeg blir grepet.

torsdag 25. april 2019

«Andromeda : ungdomsroman» av Lars Mæhle

Utgitt av Samlaget 2018

Simon - 16 år - har flytta til ein liten dal på vestlandet. Han har fått nye fosterforeldre etter nokre uheldige hendingar der han budde før. Simon havnar i ei klasse der det finst fleire uromoment, men han trur det skal gå heilt greitt å handtera dei. Men så utviklar ting seg noko annleis enn han såg for seg...

Denne ungdomsromanen fenga interessa mi og held den fanga til eg hadde kome meg gjennom om lag to tredelar. Derfrå verka det plutseleg vel tilfeldig korleis ting utvikla seg; det vart for lite truverdig rett og slett, og romanen som eit heile blir som lapskaus - litt av mange ulike ting i ei stor røre. Her er litt kjærleik, skulekvardag med tåpelege lærarar, iblanda ungdomsproblem som mobbing, vald, rus, sjølvskading, og to nerdeinteresser me får eit overflatisk innblikk i - stjernekikking og sommarfuglsamling.

Boka har ein del ytre handling og har godt språk, så det er kvalitetar her, sjølv om eg ikkje likte alt.

«Kjærlighet for voksne» av Anna Ekberg

Oversatt av Heidi Grinde
Utgitt av Bazar forlag, 2018

Ekteparet Christian og Leonora er tilsynelatende det perfekte ekteparet. De har vært gjennom store prøvelser sammen, og forholdet ser ut til å ha blitt enda sterkere etter dette.
Men Christian har nok ikke vært helt fornøyd likevel; i alle fall innleder han et forhold til en noe yngre kvinne han har møtt gjennom jobben. Han blir presset av kjæresten til å ta et valg, og det gjør han. Han skulle bare ha visst at Leonora er ei kvinne som ikke tåler å bli forlatt...

Denne kriminalen synes jeg var velskrevet og spennende stort sett hele veien. Man ser tegnene til hvordan det skal ende, men kan likevel bli litt overrasket.

Anna Ekberg er et pseudonym. De som står bak er Anders Rønnov Klarlund og Jacob Weinrecih. 

fredag 19. april 2019

«Eid» av Ingvild Solstad-Nøis

Utgitt av Oktober forlag 2019

Eid er separert. Sammen med datteren Alida flytter hun til et lite tettsted på ei øy - her skal de begynne på nytt og alt skal bli så bra, har Eid bestemt. Selv jobber hun hjemme med en avhandling hun skal skrive. Med liv og lyst går Eid inn for at Alida skal få nettverk og venner - en nabofamilie ser veldig hyggelig ut, og Eid tar kontakt med tanke på å skaffe seg og Alida omgangsvenner.

Dette var engasjerende og tankevekkende lesning. Eid er en person jeg blir litt provosert av, og samtidig blir jeg nysgjerrig på hvordan en slik person er mulig. Er det mulig å oppføre seg slik uten at noen stopper en, eller at folk tar fullstendig avstand?
Eid virker som et krevende menneske å leve sammen med. Men kanskje var hun annerledes før separasjonen, på stedet hun bodde tidligere?
Som sagt er boka tankevekkende og kunne fint vært tema i en lesesirkel.

«Herr Nakanos forretning for avlagte gjenstander» av Hiromi Kawakami

Oversatt av Magne Tørring
Utgitt av Press 2019

Hitomi jobber i en brukthandel i Tokyo. Nakano er sjefen, mens Takeo er den noe mutte hjelpemannen som ofte er ute på oppdrag for å kjøpe opp og bringe ting til butikken. Nakanos søster Masayo er også med og passer butikken av og til.
Med de brukte gjenstandene og menneskene som kjøper og selger, følger det historier,  og aller mest sentrale er historiene til de som jobber i butikken.

Dette var sjarmerende lesning. Annerledes og litt merkelig, men også til å kjenne seg igjen i.

fredag 12. april 2019

«Skyggefødt» av Jan Tore Noreng

Utgitt av Gyldendal 2014

Fire ungdommer er på rømmen fra en institusjon for såkalt vanskeligstilt ungdom - Pia, Kalle, Andreas og Jon. De har stukket av i bil, for Kalle kan kjøre, selv om han ikke har fylt 18 enda. De ender opp på en fraflyttet gård som ligger avsides til. Først er det bare fart og fest - de har med brennevin, litt mat, og de nyter friheten. Men så begynner det å skje merkelige ting, farlige ting...
Andreas hevder det må være underjordiske som misliker at de kommer og forstyrrer, men de andre bare blåser av det. Men hvis det ikke er underjordiske der, hva er da forklaringen på alt det merkelige som skjer?

Dette er en skikkelig grøsser for ungdom. Personlig synes jeg det går litt vel vilt for seg til at jeg synes det virker sannsynlig - og da får jeg ikke til å leve meg helt inn i det. Men kanskje er det bra at jeg synes det er usannsynlig, for da er det lett å riste det av seg etterpå med at "det er jo bare oppdikta".

For gutter og jenter i alderen ca 12 år og oppover.

«Alt jeg skylder deg er juling» av Arne Svingen

Utgitt av Gyldendal 2019

I denne ungdomsromanen møter vi Herman. Han er god til å slåss og havner ofte i slåsskamp. Og dette er kamper han som regel går seirende ut av. Bortsett fra at slåssingen kan få etterspill. Som da han slår ned en han kjenner, blir bedt om å si unnskyld, så skal gutten og foreldrene sette en strek over det hele. Og da han nekter,  blir han anmeldt! Verden er urettferdig, men når en er flink til å slåss kan en skape en form for balanse ved å denge dem som fortjener det.
Herman møter Silje. Hun har ei liste over folk som fortjener juling, som hevn for ting de har gjort og sluppet unna med. Hun spør Herman om han vil hjelpe henne, og det vil han.

Dette synes jeg var engasjerende og interessant lesning. Boka setter tankene i sving omkring hvorfor enkelte stadig velger å ty til vold, og hvor vanskelig det kan være å bryte vonde sirkler.

«Egne rom» av Line Baugstø

Utgitt av Oktober forlag 2019

Vi møter igjen Sigrid fra Sommer uten brev (2014)
og Fører av grå folkevogn, juli 1975 (2016).
Året er 1985, og Sigrid begynner å nærme seg 50-årene. Hun lever alene etter at begge døtrene har flyttet ut. Hun har solgt huset og flyttet til en leilighet. Faren bor på pleiehjem og Sigrid besøker ham ofte; nå har hun også begynt å rydde i huset hans, barndomshjemmet hennes, som står tomt. Hun håper at døtrene og søsteren med familie skal komme til sommeren og bli med på oppryddingen, men søsteren vil heller betale noen for å rydde og pusse opp. Sigrid synes det er uforsvarlig; man må jo gå gjennom alle ting, se nøye etter for å fange opp hva som er verdt å ta vare på. Mens hun rydder, finner hun spor av historien til besteforeldre og oldeforeldre, men det slår henne at kvinnene i familien har lagt veldig få spor igjen etter seg.

I denne romanen er datteren Marit hovedperson ved siden av Sigrid. Sigrids kapitler er fortalt i jeg-person, mens Marits kapitler er fortalt i tredjeperson.
Jeg likte ikke denne romanen like godt som jeg likte de to første; det kjennes som denne spriker tematisk, eller jeg kan si den har litt for mange og mindre tydelige tema, mangler en samlende retning eller vilje. Men godt skrevet, og med mye man kan kjenne seg igjen i.

torsdag 11. april 2019

«En frivillig død» av Steffen Kverneland

Utgitt av No comprendo press 2018

I denne grafiske romanen minnes Steffen Kverneland faren, som tok livet sitt i 1981. Da var Steffen 18 år. En slik handling gjør ofte at de nærmeste undres om det var noe de burde skjønt, om det var noe de kunne gjort for å hindre det som skjedde.
En vanskelig sorg, fordi det virker så meningsløst, skremmende og ubegripelig at noen velger å gjøre slutt på seg selv.
Kverneland husker tilbake på hvordan han og faren hadde det sammen, tar fram gode minner, men viser også mindre flatterende sider ved faren. Det er et ærlig tegnet portrett, så godt det lar seg gjøre ut fra det han husker. Kverneland spør seg også om faren hadde bestemt seg lenge før det skjedde, dette at han skulle ta livet av seg. Han bar tydeligvis på et mørke, stred med noe uhåndterlig.

Dette var en veldig sterk, vemodig, kunstnerisk og tankevekkende leseopplevelse.

torsdag 4. april 2019

«Inni er vi alltid unge : aldringsmeditasjoner» av Sissel Gran

Utgitt av Aschehoug 2019

Psykologen Sissel Gran er blitt 67 år. Hun befinner seg i det hun kaller Den tredje alder. Hun hadde en merkelig opplevelse en dag:

Omtale Inni er vi alltid unge
«I en av de store vindusflatene så jeg plutselig et glimt av moren min, høy, tynn, med et litt steilt ganglag og et ubekvemt uttrykk i ansiktet. Problemet var bare at moren min var død for mange år siden. Personen i vinduet var meg.»

Sissel Gran skriver lett og godt om alderdom. Det er også personlig og nært, og hun viser til litteratur skrevet av andre, som hun har lest og som har betydd noe for henne. Så dette er ei bok som rommer mye, fra interessante, tankevekkende refleksjoner, til litteraturanbefalinger du får lyst til å følge.

Du tenker kanskje at du er for ung til å lese om alderdommen? Sånn synes jeg ikke du skal tenke. Plutselig har årene gått, og du nærmer deg alderdommen selv. Og dessuten: Alle kjenner noen som befinner seg i den tredje alder. Etter å ha lest Grans bok, kanskje du fatter større interesse for hvem de er og hva de har å fortelle?

«Påstander om meg i tilfeldig rekkefølge» av Liv Marit Weberg

Utgitt av Aschehoug 2018

Hovedpersonen Weifa var aldri helt i harmoni med venninnene sine. De hevdet det ene og det andre om henne, og i boka listes påstandene deres opp. Når du har lest boka ferdig skjønner du hvorfor vennskapet gikk over styr.

Jeg har lest Webergs to andre ungdomsbøker: Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til (2014) og Det er heldigvis ingen som trenger meg (2015). De skiller seg ut og gjorde at jeg var nysgjerrig på hvordan Webergs tredje ungdomsroman er.

Jeg synes dette er både morsomt og tankevekkende, men når påstandene tas fram en for en som kapitteloverskrifter og blir et slags ordningselement, gjør det kanskje fortellingen noe skjematisk, mindre flytende og levende enn den kunne vært?
Men så er det jo særlig denne måten å angripe tema på, som gjør at romanen føles original, så kanskje var dette likevel det beste valget?

Jeg tror romanen vil velges av jenter primært, særlig tatt i betraktning det rosa omslaget. Mest for modne lesere fra ca 13 år og oppover.