«Bukke nikke neie» av Stian Hjelvin Andersen

Aschehoug 2026

Merete er journalist, skriver krasse kommentarer i avisa, og hadde ikke sett for seg at hun skulle bli biografi-forfatter. Men da sjefen virker overivrig etter å gi henne permisjon for å skrive bok, forstår hun at jobben i avisa kanskje ikke er den tryggeste i verden lenger, og tar på seg bok-oppdraget.
Den hun har fått spørsmål om å skrive biografien til, er Halvdan Hanssen. Han var toppadvokat, men gjør nå stor suksess som selvhjelpsguru. Merete har ikke akkurat sansen i utgangspunktet, og da hun merker at det er mye som skurrer i Halvdans historie, får hun på en måte fordommene bekreftet. Men hva skal hun gjøre med det hun finner ut? Hun kunne spurt AC om råd, men AC er alvorlig kreftsyk, så Merete synes ikke hun kan belemre henne med dette. Heller ikke kan hun plage AC med hva hun skal gjøre når den gamle flammen Christian plutselig dukker opp igjen.

Det er Merete selv som forteller i romanen, og stemmen hennes virker troverdig, med tanke på jobben hun har. Hun har ordets makt og kan være krass om hun vil. Kanskje jeg synes hun bikker usympatisk nå og da. Boka som helhet kjennes litt pratsom, overflatisk og kunne vært strammere i fasongen, men alt i alt var dette en underholdende leseopplevelse.

Sitat side 41: «Det eneste de virker opptatt av nå, er barnebarna sine og det tilbakevendende favorittemaet: hva pensjonisttilværelsen skal brukes til. Det er ikke en eneste flik av Toscana de ikke vil besøke. Da det var kollektiv enighet om at elsykkel er et must nå når vi blir gamle, skyldte jeg på hodepine og gikk.»

«Engstelig svarting» av Javad El Bakali

Kagge 2026

Kamal er 29 år, svart, arbeidsledig og sliter med panikkangst og depresjon. Idet romanen starter flytter han fra institusjonen på Grorud, hvor han har blitt passet godt på, til en kommunal leilighet på Sagene. Han får fortsatt støtte i form av Jostein som er innom og ser til at alle i kommuneblokka har det bra, han går også til psykologen Eva som forsøker pushe ham til å skaffe seg jobb og tjene egne penger.
På nærbutikken treffer han ei skikkelig fin jente, Susanne, og under over alle under; det virker som hun fatter interesse for ham også! De går på date, men Kamal regner med at hun vil miste interessen øyeblikkelig om hun får vite at han naver og er psykisk syk, så han forteller at han jobber i blokka på Sagene; tar vare på beboerne der.
På sikt skjønner han at han blir nødt til å fortelle sannheten, men inntil videre vikler han seg stadig dypere inn i løgnene han har skapt. På grunn av medisinene han tar, sliter han med hukommelsen, så kommer han til å huske detaljene i løgnhistorien? 
Hvorfor vil han ha minst mulig med foreldrene å gjøre? Og hvorfor nekter han å snakke om storebror Adil?

Romanen er lettlest og humoristisk. Forfatteren er komiker og det merkes - replikkene er kjappe og sitter godt. Men det som gjør romanen god er mørket og alvoret som også finnes i den; boka er på ingen måte bare underholdning. Det handler om psykisk sykdom, utenforskap og kampen for tilværelsen.

Boka kan også passe for unge voksne og ungdom, og endelig er det ei bok som også gutter og menn kan ha interesse av å lese.

Sitat fra side 85: «Fyren ved siden av meg er en skjeggete kar i slutten av trettiårene. Han har på seg et Torshammer-halskjede, og det forteller meg egentlig alt jeg trenger å vite om ham.»

«Førstelinja» av Heidi Linde

Gyldendal 2026

Dagny er lege, noe som kan være utfordrende og krevende, men hun står i det meste med stoisk ro. Men når det en dag kommer inn en liten gutt på akutten, rygget over med bil av sin egen far, med kritiske hodeskader, kan det være at hun kjenner at det kan bli litt i overkant mye å ta inn over seg.

Romanens nåtid følger Dagny og viser arbeidshverdagen hennes, men romanens handling er vel så mye lagt til Dagnys fortid. Fra oppveksten, og spesielt fra året hun gikk på Romerike folkehøgskole og fikk tre venner for livet. Folkehøgskoleåret virker å ha vært et vendepunkt i livet, som fram til da hadde store utfordringer.

Jeg leser at dette er en av fire planlagte romaner, der hver venninne i firkløveret er hovedperson i hver sin bok.

Romanen er lettlest og engasjerende, men den siste korrekturen har ikke vært nøye nok - det er en del slurvefeil som disse: «Det raske bevegelsen...», «Hvilke kamper måte hun...», «What doesn't kill you make you stronger.»
Jeg leste boka som e-bok.

«Silas Marner : vevaren frå Raveloe» av George Eliot

Omsett av Øystein Vidnes
Skald forlag 2026

Vevaren Silas Marner blir urettmessig skulda for tjuveri, og livet raknar. Han mistar jenta han tenkte gifte seg med, og venen sjølvsagt, sidan det var han som kom med dei falske skuldingane. Han flytter til ein liten landsby, Raveloe, og startar på nytt. Han lever nøysamt og arbeider flittig, og klarar å spare opp ein heil del gullmyntar. Så skjer det fryktelege - pengane blir stolne, og meininga med livet forsvinn for Silas. Heilt til eit anna slags gull dukker opp - i form av eit lite jentebarn som ikkje har nokon i livet sitt som kan ta vare på henne.

Dette er George Eliots tredje roman. George Eliot er eit pseudonym for Mary Ann Evans (1819-1880). Ho valde å gi ut romanane sine under eit mannleg pseudonym for å bli tatt på alvor i det samfunnet ho levde i, der litterær og intellektuell kultur var dominert av menn.
Eg har ikkje lest noko av Eliot tidlegare, men minnest å ha sett ein TV-serie basert på hennar verk; Møllen ved Floss. (The mill on the floss). Eg vil lese meir av henne; dette var engasjerande, med truverdig persongalleri, forståelsesfullt og nyansert framstilt.

«Mellom himmelen og her» av Cassandra Brunstedt

Oversatt av Kari Wille Rekdal
Gyldendal 2026

Majlis har akkurat gått av med pensjon, og hun skal dø om åtte måneder. Dette vet hun fordi hun har bestilt time i Sveits, til aktiv dødshjelp. Det er ikke det at hun absolutt VIL dø; datteren Ronja venter barn, og Majlis har selvfølgelig veldig lyst til å leve lenge og få ta del i mest mulig av barnebarnets liv. Men hun har ALS og hun vil ikke ligge og lide eller være andre til last, slik hun opplevde at ektemannen Åke lå og pintes til han til slutt døde av kreft.

Hvordan skal Majlis klare å fortelle datteren om hvordan det står til med henne? Og hvordan vil datteren ta det, når hun får høre at Majlis har bestemt seg for å dø? Hvordan vil de siste månedene av livet bli for Majlis og hennes nærmeste; hun ønsker å bistå og være til hjelp for Ronja, men hun forventer også rask forverring, for slik er denne sykdommen.

Dette høres ikke akkurat ut som en feelgood-roman, men fortalt i en lett og smått humoristisk tone er den både underholdende, tankevekkende og rørende.