«Dit du går, vil jeg gå» av Lina Nordquist

Oversatt av Hilde Lyng
Gyldendal 2023

Unni flykter fra Norge til Sverige på slutten av 1800-tallet. Med seg har hun den lille sønnen Roar og kjæresten Armod. Det er med nød og neppe de overlever reisa, men til slutt finner de et sted å bo. Huset de slår seg til i eies av en skogbonde som Armod forplikter seg å arbeide for. Det er trange tider, og når avlingen slår feil truer sulten.

70 år senere møter vi Roar igjen, fortalt gjennom svigerdatteren Kåra. Roar er nettopp død og sorgen er stor hos både Kåra og svigermor, men kanskje størst for Kåra. Hvorfor det?

Historien veksler mellom disse to tidene, og etter hvert blir alle familiens hemmeligheter avslørt.

«La meg fortelle alt» av Caroline Säfstrand

Oversatt av Kari Engen
Bonnier norsk forlag 2024

Ulrica kommer som feriegjest til et leid hus på den idylliske øya Ven. Men hun er ikke bare kommet for å feriere og nyte skjærgårdssommeren, hun er der også for å snuse i gamle familiehemmeligheter.
I nabohuset bor Bea. For ett år siden ble hun forlatt av ektemannen og nå strever hun med å finne mening med livet.
Vi blir godt kjent med disse to i løpet av boka, men også med flere av de andre beboerne på øya.
Hyggelig feelgood med alvorlige undertoner - både til hygge og refleksjon, altså.

«Skygge i snøen» av Oriana Ramunno

Oversatt av Birgit Owe Svihus
Gursli Berg forlag 2024

I Auschwitz, like før jul 1943, blir en nazidoktor funnet død under mystiske omstendigheter; liket funnet av en jødisk gutt. Gutten er blant Josef Mengeles forskningsobjekter, en tvilling som har øyne med to ulike farger. Etterforsker Hugo Fischer ankommer leiren for å undersøke saken. Døde legen av kvelning etter å ha satt en eplebit i halsen, eller ble han drept?
Til å etterforske mordgåten får Fischer god hjelp av den jødiske gutten som viser seg å ha mange talenter. Fischer får også innsyn i hva som foregår i leiren, noe som naturlig nok vil prege ham for alltid senere.

Jeg vet ikke helt hva jeg skal synes om å komponere en kriminalroman med handling lagt til et historisk og så forferdelig grusomt miljø. Det nevnes for så vidt også i romanen - hvem bryr seg om ett litt mistenkelig dødsfall et sted der det myrdes for fote hver eneste dag? Men det var selvfølgelig forskjell på menneskeverdet til de ulike som bodde i leiren - en tysk offiser hadde høy status og man kunne ikke bare se gjennom fingrene med om det kunne være en forbrytelse som lå bak dødsfallet hans.

Boka er spennende, men det kan være at mange vil velge den vekk på grunn av miljøet handlingen er lagt til.

«Valget du har» av Edith Eger

Oversatt av Ragnhild Eikli
Ashcehoug 2024

Som 16-åring (i 1944) havnet ungarske Edith Eger sammen med familien sin i Auschwitz. Hun og søsteren overlevde så vidt. I boka forteller hun om tiden i dødsleiren, blant annet danset hun foran Josef Mengele. Men ikke minst forteller hun om tiden etter overlevelsen. I mange år fortrengte hun opplevelsene, følelsene og tankene. Følelsen av skyld og skam fordi nettopp hun overlevde knuget henne; hvorfor skulle hun fortjene det mer enn alle de som gikk i døden?
Da hun greide å gå inn i det fortrengte og bearbeide det, ble livet bedre. Som voksen utdannet hun seg til psykolog med posttraumatisk stress som spesialområde. Siden har hun hjulpet mange. Denne boka bærer også preg av et ønske om å hjelpe andre, skape forståelse og mot til å ta tak i det man helst bare vil fortrenge.

På omslaget av boka står det Selv i helvete kan håpet spire. Forfatteren viser at selv når alt virker håpløst, kan man ha og ta noen valg. Et menneske som kan gjøre valg, har fortsatt litt frihet igjen.

«Bare om Arnold Busk, fortalt av han selv : roman» av Arild Linneberg

Solum Bokvennen forlag 2024

Det har gått 20 år siden Arnold Busk hadde et forhold til den kjente forfatteren Vilde Willumsen, og nå kommer romanen der han forteller om det de opplevde og erfarte i løpet av tiden sammen. Det var Vilde som tok initiativ til at de ble et par; hun følte tydeligvis sterkt og var overbevist om at det var den store kjærligheten de skulle entre om de ble sammen. Etter en tid lot han seg rive med, og de innledet et intenst og turbulent kjærlighetsforhold.
Ett av kapitlene i boka heter Drama med Vilde, som spiller på Vigdis Hjorths gjennombruddsroman fra 1987 Drama med Hilde. Handlingen i Linnebergs roman er egentlig godt oppsummert gjennom denne kapitteltittelen.
 
Romanen har blitt presentert som Arild Linnebergs motsvar til Vigdis Hjorths roman Om bare fra 2001. Siden dette er kjent, blir man gitt en ramme for lesingen av romanen. I så måte blir den mer interessant enn om man leser den autonomt; man får et blikk på og en vurdering av en kjent person, en person man kanskje er nysgjerrig på, fordi hun er myteomspunnet og omdiskutert.
At Linneberg har valgt å kalle den kvinnelige hovedpersonen Vilde Willumsen, ikke Ida Heier, slik hun heter i Hjorths roman fra 2001, kan bety at han vil løsrive seg denne personligheten og tegne et nytt og annerledes portrett av Arnold Busks kjæreste?

Om tittelen Bare om Arnold Busk tenker jeg det kan virke som hovedpoenget har vært å spille på Vigdis Hjorths tittel. Eller er det ment ironisk? For dette handler slett ikke bare om Arnold. Arnolds oppmerksomhet er rettet mot Vilde Willumsen, og mye av handlingen i romanen dreier seg om henne, hennes handlinger, tanker og oppførsel. Hun virker selvsikker og uforutsigbar; det kan være det Arnold i utgangspunktet er tiltrukket av. Det er stor sett liv og fart der Vilde er, det oppleves hovedsakelig positivt, men til tider blir hun og oppførselen hennes frastøtende, irriterende og skremmende. Selvsikker bikker mot selvsentrert, og hvor greit er det i lengden at alt skal dreie seg om henne og hennes behov? De drikker mye, enten de er hjemme eller på reise, av og til utløses Vildes sjalusi og de krangler så høylytt at de blir kastet ut av hotellet de bor på. Det framkommer også at historier hun bringer til torgs som virkelige hendelser, forteller med stor innlevelse og til publikums fjetrede lytting, er ren løgn. 

Jeg er ikke sikker på om denne boka kommer til å bli en så stor snakkis som noen kan ha tenkt. Vigdis Hjorth har mange trofaste tilhengere som kanskje dropper å lese denne romanen på grunn av forventninger om at Hjorth og litteraturen hennes blir utsatt for skittkasting. Men Linneberg er ikke bitter eller slem, selv om han er temmelig utleverende om mye som er negativt og for så vidt setter Hjorth i et uheldig lys.