Det har gått 20 år siden Arnold Busk hadde et forhold til den kjente forfatteren Vilde Willumsen, og nå kommer romanen der han forteller om det de opplevde og erfarte i løpet av tiden sammen. Det var Vilde som tok initiativ til at de ble et par; hun følte tydeligvis sterkt og var overbevist om at det var den store kjærligheten de skulle entre om de ble sammen. Etter en tid lot han seg rive med, og de innledet et intenst og turbulent kjærlighetsforhold.
Ett av kapitlene i boka heter Drama med Vilde, som spiller på Vigdis Hjorths gjennombruddsroman fra 1987 Drama med Hilde. Handlingen i Linnebergs roman er egentlig godt oppsummert gjennom denne kapitteltittelen.
Romanen har blitt presentert som Arild Linnebergs motsvar til Vigdis Hjorths roman Om bare fra 2001. Siden dette er kjent, blir man gitt en ramme for lesingen av romanen. I så måte blir den mer interessant enn om man leser den autonomt; man får et blikk på og en vurdering av en kjent person, en person man kanskje er nysgjerrig på, fordi hun er myteomspunnet og omdiskutert.
At Linneberg har valgt å kalle den kvinnelige hovedpersonen Vilde Willumsen, ikke Ida Heier, slik hun heter i Hjorths roman fra 2001, kan bety at han vil løsrive seg denne personligheten og tegne et nytt og annerledes portrett av Arnold Busks kjæreste?
Om tittelen Bare om Arnold Busk tenker jeg det kan virke som hovedpoenget har vært å spille på Vigdis Hjorths tittel. Eller er det ment ironisk? For dette handler slett ikke bare om Arnold. Arnolds oppmerksomhet er rettet mot Vilde Willumsen, og mye av handlingen i romanen dreier seg om henne, hennes handlinger, tanker og oppførsel. Hun virker selvsikker og uforutsigbar; det kan være det Arnold i utgangspunktet er tiltrukket av. Det er stor sett liv og fart der Vilde er, det oppleves hovedsakelig positivt, men til tider blir hun og oppførselen hennes frastøtende, irriterende og skremmende. Selvsikker bikker mot selvsentrert, og hvor greit er det i lengden at alt skal dreie seg om henne og hennes behov? De drikker mye, enten de er hjemme eller på reise, av og til utløses Vildes sjalusi og de krangler så høylytt at de blir kastet ut av hotellet de bor på. Det framkommer også at historier hun bringer til torgs som virkelige hendelser, forteller med stor innlevelse og til publikums fjetrede lytting, er ren løgn.
Jeg er ikke sikker på om denne boka kommer til å bli en så stor snakkis som noen kan ha tenkt. Vigdis Hjorth har mange trofaste tilhengere som kanskje dropper å lese denne romanen på grunn av forventninger om at Hjorth og litteraturen hennes blir utsatt for skittkasting. Men Linneberg er ikke bitter eller slem, selv om han er temmelig utleverende om mye som er negativt og for så vidt setter Hjorth i et uheldig lys.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar