Ashcehoug 2024
Som 16-åring (i 1944) havnet ungarske Edith Eger sammen med familien sin i Auschwitz. Hun og søsteren overlevde så vidt. I boka forteller hun om tiden i dødsleiren, blant annet danset hun foran Josef Mengele. Men ikke minst forteller hun om tiden etter overlevelsen. I mange år fortrengte hun opplevelsene, følelsene og tankene. Følelsen av skyld og skam fordi nettopp hun overlevde knuget henne; hvorfor skulle hun fortjene det mer enn alle de som gikk i døden?
Da hun greide å gå inn i det fortrengte og bearbeide det, ble livet bedre. Som voksen utdannet hun seg til psykolog med posttraumatisk stress som spesialområde. Siden har hun hjulpet mange. Denne boka bærer også preg av et ønske om å hjelpe andre, skape forståelse og mot til å ta tak i det man helst bare vil fortrenge.
På omslaget av boka står det Selv i helvete kan håpet spire. Forfatteren viser at selv når alt virker håpløst, kan man ha og ta noen valg. Et menneske som kan gjøre valg, har fortsatt litt frihet igjen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar