I dette innlegget kommer jeg til å røpe en del av handlingen, så hvis du vil lese selv og ønsker å bevare spenningen rundt hva som skjer, så vent med å lese videre her, til du har lest boka.
I åpningen av boka sier ei dame til henne, at man nesten skulle tro at Janne ikke hørte til i familien, siden Janne er så stor, og alle de andre er slanke. Dama sier det som en spøk, men det stikker like fullt.
Dumme ting skjer på skolen også, som at Janne blir brukt som en straff for bråkete gutter; hvis de ikke skjerper seg, blir Janne plassert midt imellom dem! Dette gjør også vondt.
Janne er glad i mat, og liker å drive med rolige aktiviteter, som tegning og dataspill. Derfor er hun også overvektig, og det begynner å plage henne.
Moren tar en alvorsprat med henne, etter at Janne har overhørt hvordan foreldrene har snakket seg imellom om vektproblemet hennes, og mor sier at Janne skal få penger, hvis hun klarer å gå ned i vekt.
Janne har sterk vilje og klarer det hun går inn for, og det går fort å miste mange kilogram, til mors store overraskelse. Ved å spise veldig lite når foreldrene ser (helst ville hun latt være å spise), droppe å spise matpakke på skolen og generelt sulte seg og gå mye tur (med knurrende mage), blir Janne fort en slankere versjon av seg selv. Da sier mamma at det holder, men da er Janne så inne i regimet med minimalt med mat og maksimalt med mosjon, så det er ikke bare å stoppe!
Dette er en grafisk roman, og tegningene får fint fram hvordan Janne føler seg feit og dissende, og annerledes på en fæl måte. Og stemmen - som en del med spiseforstyrrelse forteller at de hører - forteller henne at hun er feit, stygg, ekkel. Stemmen pisker henne til å la være å spise, og gå lange turer. Boka får også fram at den som sulter seg og føler seg ekkel, ikke klarer å tro at noen vil være venn med dem, men skyver dem fra seg.
Janne er 12 år, og i den alderen er det mange jenter som føler press utenfra rundt hvordan en jente- eller kvinnekropp skal være. Og kroppen er i ferd med å gjennomgå store endringer i puberteten, noe som også kan være vanskelig å forholde seg til.
Det er en bok for barn, så det er godt at det går bra til slutt. Likevel synes jeg kanskje at vendepunktet kom litt for lett. Stemmen og den store, svarte "styggen på ryggen"-figuren virker veldig dominerende og fastgrodd i første del av boka; var det virkelig så lett å få bukt med den?
Boka vant Brageprisen i klassen for Barne- og ungdomsbøker. Den tar opp et viktig og vanskelig tema, kan passe for gutter og jenter i alderen ca 9 og oppover.
