Kvinna som forteller i denne romanen har mistet mora si for ikke så lenge siden. Hun går gjennom sakene etter mora, klargjør leiligheten for salg. Mens hun rydder og vurderer hva hun selv ønsker å eie, og hva som skal kastes, selges eller gis bort, kommer det også minner til henne.
Vi som leser forstår at kvinna har hatt et noe vanskelig forhold til mora, for eksempel når minnet om hvordan hun sto i snøen og ventet og ventet på at mora skulle komme seg fra jobb og hente henne, trekkes fram. Det kommer også fram at mora, som arbeidet som behandler, lot pasienter komme i nær kontakt med dattera, noe som framstår som uetisk og kynisk, og ikke noe en omsorgsfull mor ville utsatt barnet sitt for.
Selv om mange av minnene er vonde, så ønsker kvinna forsoning. Hun ønsker å forstå hvorfor mora og faren var som de var, hvordan ting ble som de ble. Det går også fram av historien at kvinna, i moras siste levetid, fant tilbake til noe av nærheten hun kan ha savnet i lang tid.
Spennende, denne fikk jeg lyst til å lese. Takk for at du skrev om den! Benedicte
SvarSlettTakk for hyggelig kommentar <3
Slett