For noen år tilbake ble forfatteren rammet av hjerneslag. Her forteller hun hvordan dette artet seg for henne, like etter og noe tid etter slaget. Hun forteller også om da hun var på rehabilitering noen uker før hun kunne flytte hjem til leiligheten sin. Iblandet er minner fra ulike tidspunkt i livet hennes.
Forfatteren har et litterært grep i boka - hun skifter stadig mellom "jeg" og "hun". Når hun forteller om tiden nært hjerneslaget bruker hun "hun". Da hadde hun få minner og lite språk, så det kan virke passende at forfatteren i nåtid tar over og forteller - kanskje dikter også - "for henne". For så å skrive "jeg" der hun er tilbake til sitt vante jeg med språk og minner, og kan forfatte igjen.
Men med tanke på leseren gjør dette grepet at det blir mer strevsomt å holde tritt; noen steder byttes det veldig tett mellom "hun" og "jeg". Vi forstår jo opplegget og klarer å holde følge, men det ødelegger for den gode flyten jeg synes er Ragdes varemerke.
Et eksempel på denne tette vekslingen mellom hun/jeg side 301: «Hun luktet tang og løftet haka, trakk lufta dypt ned. Hun elsket den gode lukta av tang enda hun hadde vannskrekk, det er egentlig pussig at jeg elsket havet så høyt når jeg er livredd for å havne i det.»
Ragde forteller raust og lett humoristisk om løst og fast. Boka kan være interessant for alle som lurer på hvordan et hjerneslag kan arte seg. Den gir også håp for at man kan bli frisk etter et slikt slag.
Hun kommer også inn på hvordan hun har det i forfatterrollen; det er også interessant. Alle som er fan av Ragde vil la seg interessere, siden boka handler om henne.
Ragde har - som hun også kommer inn på i boka - gitt ut veldig mange bøker etter hvert. Kvaliteten fra bok til bok varierer naturlig nok, og årets bok er etter min mening ikke blant det beste hun har skrevet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar