fredag 15. mai 2020

«Velkommen til Floras kafé» av Jenny Colgan

Oversatt av Hege Frydenlund
Utgitt av Gyldendal 2019

Flora MacKenzie bor i London der hun jobber som advokatassistent. Hun trives med det, lengter aldeles ikke hjem til den skotske øya Mure. Sjefen hennes, Joel, er hun håpløst forelsket i. Hun vet at hun bare bør unngå ham, for han er arrogant og kald, men dessverre er han innmari kjekk, så hun tillater seg å fantasere bare LITT om at det en vakker dag kan bli noe mellom ham og henne...
Joel får en ny klient - rikingen Colton Rogers - som skal drive hotell på nettopp øya Mure hvor Flora kommer fra. Colton trenger hjelp til å innynde seg lokalbefolkningen, og spesielt kommunestyret, slik at han får flyttet en planlagt vindmøllepark for at den ikke skal bli liggende midt i åsynet til sine kommende hotellgjester. Joel kobler Flora på saken, motvillig reiser hun tilbake til øya hun nærmest flyktet fra etter morens begravelse...

Dette er en underholdende feelgood-roman, der man neppe blir særlig overrasket over hvordan det bærer i vei, men hygger seg med den lette, humoristiske tonen historien er fortalt i, engasjerende personligheter (eller vi kan si typer), små intriger, kjærlighet, vennskap, og matlaging med beskrivelser av matretter og råvarer som kan medføre vann i munnen.

Forlaget kunne vært grundigere med den siste korrekturen; det er fortsatt skjønnhetsfeil å finne i teksten.
Når det gjelder selve historien er det enkelte elementer jeg synes er litt vel sukkersøtt og tåpelig, for eksempel koblingene til sagnet om selkiene. Men dette kan være smak og behag; andre lesere kan jo synes at akkurat dette elementet av folklore hever romanen?

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar