fredag 15. mai 2020

«Den endeløse stranden» av Jenny Colgan

Oversatt av Hege Frydenlund
Utgitt av Gyldendal 2020

Vi møter igjen Flora fra Velkommen til Floras kafé. Hun har sluttet i jobben som advokatassistent og er blitt kjæreste med sin tidligere sjef, Joel. De elsker hverandre, men forholdet er ikke bare uproblematisk. Joel jobber altfor mye, er bortreist uker og måneder i strekk, og mens han er bortreist er det vanskelig å ha noe særlig kontakt. For jevnt over er han veldig lukket, avviser de fleste av Floras forsøk på å snakke ut, så hun må jo lure på om han egentlig vil satse på forholdet!?
Floras kafé er populær, likevel er det vanskelig å tjene noe særlig på driften. Så: Vel er Flora glad for å ha flyttet hjem til øya Mure, men helt rosenrødt er livet likevel ikke...

Årets roman om Flora likte jeg bedre enn den første, kanskje fordi det denne gangen er med skjebner som engasjerer på et litt annet plan enn bare det koselige. Blant bipersonene i romanen finner vi legen på øya, Saif, som er flyktning. Han venter og håper på å bli gjenforent med kona og to sønner som han kom vekk fra under flukten.
Det er også noe med Colton Rogers. Han ble i forrige bok kjæreste med Floras bror, Fintan, og de planlegger forlovelsesfest og bryllup, men det er noe alvorlig han holder skjult.
Disse sidehistorien i tillegg til historien om hvordan Floras og Joels forhold utvikler seg, bidrar til at romanen har et bra driv - jeg får hele tiden lyst til å lese videre, og boka er temmelig fort slukt.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar