Dette er tredje roman i Lundes Klimakvartett. Jeg har til gode å lese den første, Bienes historie (2015), men har lest Blå (2017)
Også i Przewalskis hest følger vi ulike hovedpersoner på ulike steder og til ulike tider, men disse delhandlingene har en større sammenheng som vi oppdager underveis eller idet vi nærmer oss slutten. I Przewalskis hest får vi også et gjensyn med Louise, som vi ble kjent med i Blå.
Denne gangen handler det om urhesten, den mongolske villhesten takhi. Man trodde denne hesterasen var utdødd, men så ble den gjenoppdaget av en polsk-russisk offiser ved navn Nikolaj Przewalski.
Og så er det jo det overordnede temaet som går igjen i hele kvartetten, nemlig klima og miljø.
Jeg liker disse bøkene, selv om de kan kjennes ubehagelige å lese fordi man kjenner uro for omfanget av de miljøkatastrofene forfatteren beskriver. Spørsmål man stiller seg er: Hvor langt er det kommet, hvor mange land, hvor mye natur, folk og dyr er berørt, og er det mulig å gjøre noe med det?
Det er et uhyre viktig og tankevekkende tema forfatteren jobber med, samtidig som hun skriver godt og engasjerende.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar