Ida bor i Oslo med mann og tre barn. Johan bor i Trondheim med kone og datter. Ida er venninne med Johans kone, så slik kjente de til hverandre fra tidligere. Mens Johans søster og Idas far samtidig lå på sykehus i Oslo og fikk kreftbehandling, utviklet Ida og Johan et vennskap de siden har holdt gående per telefon i ett år. Etter mange nære samtaler har de nå bestemt seg for å møtes et sted i Gudbrandsdalen, omtrent midt mellom hjemstedene sine. Ida har fått låne ei hytte av en kollega, der har de tenkt å finne ut av hva det er de føler for hverandre, og hvordan de skal håndtere disse eventuelle følelsene. Men så har det akkurat skjedd en tragedie i bygda de skal besøke; en mann har tatt livet av kona og de to barna deres, før han til slutt skjøt seg selv på hytta de eide. Dette blir Ida veldig berørt av; hun kommer til å se på denne hendelsen som en slags advarsel om hva som kan skje hvis mannen hennes skulle få beskjed om at hun har vært utro og vil forlate ham. Og kan hun virkelig utsette mannen og barna for påkjenningene en skilsmisse vil medføre, bare for at hun skal få leve ut kjærligheten hun føler til Johan?
Jeg synes situasjonen forfatteren plasserer Ida og Johan i er interessant. Det er mange som er utro eller opplever utroskap fra partneren sin. Og forfatteren får fram at utroskap har en pris, og at prisen kan bli for høy, spesielt når det ikke er bare en selv som skal betale, men familien også.
Romanen føles noe stillestående innimellom, og innledningen - der Ida sitter i bilen og er på vei til møtet med Johan - kunne vært kuttet noe. Men etter hvert får historien mer liv, og på en måte passer det også at innledningen er sakte og innholdsløs, siden det blir en kontrast til timene Johan og Ida er sammen og som vi - sammen med dem - opplever så intenst og altoppslukende.
Jeg har tidligere lest Tulla Larsen (2019) av samme forfatter.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar