fredag 16. november 2018

«Jeg vet ikke helt hva det er» av Silje Bergum Kinsten

Utgitt av Flamme forlag 2018

Bokas jeg er en ung kvinne som lever med mann, tre barn og en travel jobb; kort sagt lever hun et mer enn hektisk liv. Men plutselig er det stopp. En morgen kommer hun seg ikke opp av senga, er kvalm, svimmel, kraftløs. Hun greier å ringe sjefen. Hun forteller at hun er syk, og: Jeg vet ikke helt hva det er.

Det innledende kapitlet i boka er tettskrevet; det gir et kompakt inntrykk, du stresser sammen med hovedpersonen og alle gjøremålene hennes, nesten så du ikke får puste.
Men etter kollapsen blir setningene kortere, og det er luft mellom dem. Hvert ord blir synlig. Hun klarer ikke å gjøre eller tenke så mye, så hvert gjøremål, hver tanke, får på en måte større betydning.
Du kjenner hvordan tempoet i livet hennes er skrudd ned til sakte fart. Slik er det visuelle med på å beskrive hvordan livet er før og etter for hovedpersonen i boka, enten det nå er utmattelsessyndrom hun lider av, eller noe annet. Hun vet ikke. Legene vet det visst heller ikke. Det er vondt å ikke vite, for da vet man heller ikke hva man skal gjøre for at det skal gå over. Går det i det hele tatt over? Og hvor lang tid kan det eventuelt ta, før hun er seg selv igjen?

Romanen er engasjerende og velskrevet; en god romandebut.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar