mandag 19. november 2018

«Kjærlighet og mørke : en biografi om Marie Hamsun» av Anne Hege Simonsen

Utgitt av Res publica 2018

Marie Andersen ble født i 1881. Før hun ble gift med Hamsun, var hun skuespiller og levde sammen med skuespillerkollega Dore Lavik; de to var ikke gift, men ble vel nærmest regnet som ektepar.
Marie møtte Hamsun i 1908. Han var 22 år eldre enn henne, og han mislikte teater og skuespillere, likevel ble han umiddelbart betatt av henne. Og hun av ham. Dette ble starten på et stormende kjærlighetsforhold, der det kan se ut som det var viktig - for to sterke personligheter - til enhver tid å opprettholde litt makt over den andre, slik at man fikk den nødvendige plassen til å utspille sin egen personlighet, men også samarbeide og legge til rette for deres store felles prosjekt: Hamsuns forfatterskap. Det var det som skapte glans, ære og berømmelse. Og det var det som ga inntekter.

Dette er en interessant og lettlest biografi, der man blir kjent med Marie helt fra barndommen av.
Med bakgrunnen og erfaringene Marie hadde, var det kanskje ikke så merkelig at hun meldte seg inn i Nasjonal samling, NS. Simonsen viser i biografien at Marie var overbevist nazist. Sannsynligvis ville hun vært nazist uansett hva ektemannen mente, for i biografien kommer det fram at venninnen Cecilia, som Marie brevvekslet med, imøtegikk Maries holdninger, men uten å klare å flytte henne en millimeter. I stedet sa Marie takk for seg - der fikk det vennskapet bare ryke, når Cecilia var så urimelig og ikke lot seg påvirke til å forstå Maries standpunkt. Cecilia ble tatt inn i varmen igjen senere, men hendelsen viser hvor overbevist Marie var; ingen kunne få henne til å se saken fra den andre siden. Hun endret ikke mening etter at det ble kjent hvordan jødene ble behandlet under krigen, heller ikke etter at hun ble dømt for landssvik, men med tiden holdt hun seg nok klokelig fra å snakke om sine politiske synspunkt i klartekst offentlig.
Hun var antisemitt. I et brev til venninnen Aslaug skrev hun: "Jeg er ingen rasehater. Jeg respekterer alle kulturer, men jødene er undtagelsen..."

Det er merkelig at det går an å innta en så innbitt, stivsinnet holdning; gikk hun helt i vranglås, eller hva? Kanskje man kan ta i mente at hun i brevvekslingen med Aslaug - som også var medlem i NS - følte seg helt trygg og kanskje kan ha smurt ekstra tykt på? Fordi hun kunne det uten at det fikk konsekvenser, og de delte bitterheten over å ha blitt satt i fengsel for noe de ikke så på som noen forbrytelse. De var og forble overbevist om at det de hadde gjort og sagt var til beste for Norge og nordmennene.

Etter å ha lest denne biografien, får jeg lyst til å lese om igjen Marie Hamsuns selvbiografiske verk Regnbuen og Under gullregnen, og kanskje Tina Toppen - barneboka hun ifølge biografien ikke ble spesielt fornøyd med selv. Og jeg får lyst til å lese mer om Knut Hamsun; der er det jo en del å ta av!
Bøker som ansporer til videre lesning; finnes det noe bedre?

2 kommentarer:

  1. Veldig kjekt lese din omtale av denne boken, jeg tror jeg må lese den før året er omme. Selv har jeg hatt et lite Hamsun-prosjekt på gang en stund, og har hans samlede i hyllen. Rent historisk er det veldig interessant med ham og konen Marie, vel verdt et dypdykk :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei Tine, og takk for kommentar! Man blir vel aldri helt ferdig med Hamsun. "Om hundrede år er alting glemt", skrev han i et dikt. Men noe litteratur blir i alle fall stående mye lenger enn det - og av gode grunner :-)

      Slett