lørdag 10. november 2018

«Som hennes dager var : et portrett av Anne Karin Elstad» av Hilde Hagerup

Utgitt av Aschehoug 2018

I denne biografien blir vi kjent med mennesket og forfatteren Anne Karin Elstad, som debuterte med romanen Folket på Innhaug i 1976. Da var Anne Karin 38 år, bodde i Levanger med mann og tre barn, og arbeidet som lærer. Hun hadde greid seg bra i livet, etter vonde opplevelser i ungdommen. Å bli morløs i ung alder utfordret; det å fullføre en utdanning var ikke helt selvsagt, men hun greide det.
Bøkene hennes ble etter hvert en stor salgssuksess, og livet ble etter hvert ganske annerledes enn det hadde vært.

Dette var en biografi jeg bare måtte lese. Jeg har lest det aller meste av det Anne Karin Elstad skrev, spesielt godt har jeg likt de fire romanene om Folket på Innhaug; de har jeg faktisk lest flere ganger. Elstads utrykksform er lett og ujålete. En del av kritikerne hennes mente kanskje det var for enkelt, man mente at romanene var "bare underholdning" og nærmest for "husmorporno" å regne. Men hvem som helst kan jo bare forsøke å sette seg ned og skrive enkelt, mange kan bli overrasket over hvor vanskelig det faktisk er. Jeg tror nettopp Elstads enkle språk var en av nøklene til suksessen - det er lett å komme nær personer og handling i Elstads bøker, for du trenger ikke streve for å forstå.
At man mente Elstads bøker var av lav litterær kvalitet, kan også ha noe med målgruppen å gjøre, hovedsaklig var det kvinner som leste bøkene hennes, noe Hagerup også kommer inn på.

Hagerup tegner et nyansert og troverdig bilde av mennesket og forfatteren Elstad i denne biografien. Jeg savner kanskje en litt større entusiasme og begeistring, eller skal jeg si kjærlighet til Elstads skaperverk. Selv om man ønsker å lage et nøytralt og mest mulig sant portrett, kan man få fram en sterkere anbefaling om å lese Elstads romaner, enn jeg synes at denne biografien formidler.

Boka har noen småfeil som jeg synes skjemmer litt. En nøyere sistekorrektur, forlaget?
S. 25 er "tømmeret" trukket sammen til "tømret". Fristende, men det blir ikke riktig i denne sammenhengen.
S 100 listes det opp en del sanger lærerkollegene pleide å synge når de var samlet, deriblant "Og jeg har ingen bondegård med hest og hus og dreng" - riktig skal være "hund og dreng".
s 101 står det "... valgt å slo rot" - riktig skal være "slå rot".
S 107 er det gjengitt et vers fra diktet Vårsorg av Tor Jonsson; "kvart natt" er ikke riktig - det skal være "kvar natt".
S 146 er det gjengitt noen linjer fra innledningen av Peer Gynt (Ibsen). Her står det "Nå, så bann på at det er sant". Det riktige skal være "Nå, så bann på det er sant" - det lille at-et er ikke med.
S 120 dukker hun opp første gang; Gunnel Malmström, oversetter og forlagskonsulent i Aschehoug. Konsekvent i denne biografien er etternavnet skrevet slik: Malmstrõm. Er det feiltasting? Var det slik hun faktisk skrev etternavnet sitt? Når jeg leter finner jeg bare denne skrivemåten: Malmström.

Hagerups uttrykk er av og til ganske muntlig, repeterende, er det et forsøk på å herme Elstads stil, kanskje?
S 167 et eksempel: "... og nå er det ikke mer å tenke på, for nå går det i døren, nå kommer det noen. Først de åpenbare, lærerne og damene fra Saniteten, og så, jammen, jaggu, forfatterne og forlagsfolkene. Her er de.
Og bibliotekarene tar dem i hånden og ønsker dem velkommen, og vi håper de har tatt vare på dere på hotellet, og fikk dere torsk til middag, den er god, og vi vet jo ikke hvor mange som dukker opp, men vi håper det kommer en del, og jeg må bare få sagt til deg, Elstad, at vi har allerede venteliste på høstens bok, tenk det.
Tenk det. Og Elstad smiler og forteller at torsken var nydelig, og at den minnet henne om mat fra hjembygda, Valsøyfjord på Nordmøre, og det er jo en bygd som minner om denne på alle mulige måter, slik den ene kystbygda minner om den neste, og det er litt godt, det er nesten som et geografisk slektskap, er det ikke sånn da, for historien er jo så lik, vi har de sammen røttene ved du, sier Elstad kanskje, og smiler og er så varm og likandes, dette elskelige mennesket fra Nordmøre, og ser seg rundt i biblioteklokalet, og ser plakaten på veggen, sitt eget ansikt og Aschehougs uglelogo, og radene med stoler satt opp rundt den provisoriske scenen, og merkene i linoleumen der reolene med lokalhistorisk litteratur pleier å stå."
Sitatet viser også hvordan forfatteren sklir fra en synsvinkel til en annen uten å være helt tydelig på hvem som ser, hvem som tenker, hvem som sier. Og kanskje blir det litt utydelig om dette er en tenkt scene, eller skjedde det helt sikkert slik?

Det er ikke lett å skrive en biografi som gir et helt og sant bilde av den som portretteres. Jeg kjente jo ikke Elstad, men synes vel at jeg kjenner henne litt ved at jeg har dannet meg et inntrykk av hvem hun var, ut fra bøkene jeg har lest. Den jeg har forestilt meg kjenner jeg absolutt igjen i Hagerups framstilling; slik sett tenker jeg at Hagerup har gjort godt arbeid.
Jeg kan anbefale denne biografien til de som ønsker å bli kjent med Anne Karin Elstad og litteraturen hun skapte. Og jeg vil helt klart alltid fortsette å anbefale Anne Karin Elstads romaner til de som enda ikke har oppdaget dem!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar