Utgitt av Cappelen Damm 2018
Advokat Sophia Weber lar seg overtale til å ta et oppdrag for en - for henne - ny klient, legen Stig Ahlin som har sittet 13 år i fengsel, dømt for drapet på en 15-årig jente - på folkemunne blir han kalt Doktor Død. Etter hvert som Sophia setter seg inn i saken, ser hun at det absolutt bør være grunnlag for at saken blir gjenopptatt; om han er uskyldig kan hun ikke vite, men hun ser i alle fall at saken ikke har gått riktig for seg. Beslutningen om å ta Ahlin som klient er upopulær, både nære og fjerne forteller henne hva de synes om at hun forsøker å hjelpe svinet som fortjener å sitte inne til han råtner...
Etter å ha lest Størst av alt (2017) av samme forfatter, ble jeg interessert i å lese også årets utgivelse. Til tross for et tankevekkende og ganske originalt plott ble jeg ikke så begeistret for denne. Slik romanen er bygd opp er det lange og trå partier jeg strever meg gjennom - jeg var kommet en tredel inn i boka før det begynte å fenge meg skikkelig. Bihistorien om Sophias kjærlighetsforhold til en gift politimann virker mest forstyrrende - et krydder man desperat slenger i gryta for å gi noe smak, samme om det passer med resten av ingrediensene. Hvis forfatteren virkelig mente å ha kjærlighetsaffæren med, burde den fått bedre plass; dette ble bare halvveis.
Og hvorfor tar forfatteren med bestefar Stures ekle snørrbehandling? Hva vedkommer det saken at han pirker seg i nesa eller snyter seg i hånda, og tørker av seg på slåbroken eller bilsetet? Jo, det sier noe om hvor mye han gidder å anstrenge seg for å være hyggelig når han er sammen med henne, men likevel.
S 42-43: «Lille Fia.» Sture stakk tommelen overraskende langt opp i det ene neseboret og klødde seg omhyggelig. «Du kommer aldri til å få innvilget gjenopptakelse for Stig Ahlin.» Sture dro tommelen ut igjen, tørket den av på slåbroken og ristet på hodet.S 240: «Det må jeg si.» Sture hevet brynene. «Så misforståtte.» Han snøt seg i hånden og tørket den av på setet.
Jeg leser på https://www.boktips.no/krimboker/hostens-beste-krimromaner at Utover enhver rimelig tvil ble skrevet før Størst av alt. Det gir mening, og gir grunn til håp om et forfatterskap som utvikler seg i riktig retning.
Kanskje hadde jeg for høye forventninger til denne romanen, men for meg var ikke dette noen stor leseopplevelse.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar