«Arvingen» av Anne Gunn Halvorsen og Randi Fuglehaug

Utgitt av Aschehoug 2020
Første bok i serien Halve kongeriket

Lena (17) har flyttet til Oslo med foreldrene, for å starte på nytt et sted ingen kjenner henne eller forhistorien hennes. Hun skal gå på Elisenberg videregående skole, som tilfeldigvis er skolen de kongelige tvillingene Margrethe og Karl Johan skal gå; så hvor lett skal det bli å ligge lavt i terrenget der? Spesielt når Karl Johan ganske umiddelbart viser interesse for å bli nærmere kjent med Lena?

Dette er en underholdende ungdomsroman om vennskap og forelskelse, iblandet intriger og større problemer, som å bli mor i svært ung alder.
Romanen avslutter med en skikkelig cliffhanger, så her er det bare å vente på neste bok.

«Kunsten å tryne» av Jan Tore Noreng

Utgitt av Gyldendal 2020

Samuel har sammen med kameraten Jonas brukt sommeren til å trene parkour. Da skolen begynner igjen, merker de - til sin store forundring - at flere av jentene i klassen sender dem lange blikk. Til og med de populære jentene, som Helene og Anette. Guttene kommer fram til at det er fordi de har utviklet muskler og vokst seg store. Det er først uvant for guttene, dette å være populær; de har i grunnen likt seg i sin egen boble, men etter hvert finner de ut at det har sine fordeler. Anette og Jonas finner sammen, mens Helene legger seg etter Samuel. Men han har truffet en litt mystisk og veldig spennende jente som heter Ella, og avviser Helene på en ganske brå og uvennlig måte. Så da Jonas etter en fest blir beskyldt for å ha voldtatt Anette, tror Samuel at Jonas har rett når han sier det må være en sammensvergelse de to jentene står bak. Riktig nok var både Jonas og Anette fulle, så han husker ikke helt hva som skjedde, men akkurat voldtekt kan det ikke ha vært!

Denne ungdomsromanen tar opp viktige tema, og jeg synes det er fint med en roman for ungdom som kanskje retter seg mest mot guttene, og som handler om forelskelse og sex; hva som er greit å gjøre, og hva som absolutt ikke er det. Forsøksvis er det også i boka filosofiske tilnærminger til livet og kjærligheten; det handler om å tåle å tryne, ikke gi opp om verden går imot, men prøve på nytt.
Når det er sagt, synes jeg romanen gaper over litt for mye til at den kommer særlig dypt, og enkelte scener og dialoger virker kunstige. Men jeg er jo ikke i målgruppa, og er muligens litt for kritisk.

«Etter punktum» av Berit Rødstøl

Utgitt av Samlaget 2020

Stine har flytta attende til bygda ho vaks opp i. Då ho var i 14-årsalderen skjedde ei ulykke, der klassevenninna Kaia omkom. Ille nok i seg sjølv; verre var det at far til Stine fekk skulda for at ulykka skjedde. Dette gjorde at folk i bygda tok avstand frå dei, noko som splitta og øydela familien, som besto av berre Stine og foreldra.
No er det gått 15 år sidan ulykka, og foreldra til Stine er døde. Men Stine får fort merke at folk i bygda likevel ikkje har gløymt...

Romanen vekslar mellom notid (2017-18) og det som skjedde den gongen (1994-96), og det er vekselsvis Stine og mora Ingrid som fortel. Jamvel om historia ikkje blir fortalt kronologisk, er det greit å skjøne kvar ein er i handlinga då alle kapittel er merka. Bit for bit får me vite alt som ligg bak, og kva Stine og familien opplevde. Slik historia er bygd, blir ho spennande; eg slukte romanen nesten i eitt drag.

«Tre menn til Vilma» av Gudrun Skretting

Vilma (35) holder det gående i tralten som pianolærer i kulturskolen, og bor alene i et stort hus i Asker. Vilma ble morløs da hun var fire år, og så bodde hun med grandtante i dette huset, men grandtanta døde for mange år siden.
En dag ringer det på døra, og utenfor står presten Ivar og patologen Robert, og det de kan fortelle Vilma er intet mindre enn spektakulært: De kommer for å meddele at faren hennes er død; han trakk sitt siste åndedrag på et fly på vei fra London til Oslo, og med seg hadde han en bunke brev til henne. Vilma ante ingenting om denne faren, og lesingen av brevene - som hun porsjonerer ut slik faren har bedt henne - forteller historien om faren og morens møte og konsekvensene det fikk. Dette setter følelser og tanker i sving.
Så fra å være helt ensom har Vilma plutselig tre menn i livet, hvis man regner med den døde faren. Faren blir hun kjent med gjennom brevene, presten Ivar har så gode, varme, trøstende hender når han stiller opp med sjelesorg, og Robert har det med å dukke opp og assistere, for eksempel når pianoelever blir innpåslitne og ber seg selv hjem til henne for å bake pepperkakehus...

Dette var en veldig hyggelig, morsom og musikalsk leseopplevelse! Vekslingen mellom fortiden i brevene og de nåtidige kapitlene, gir variasjon og driv.
Romanen spenningskurve ble litt flat mot slutten, men likevel var dette en feelgood-roman som var midt i blinken for meg.

Handlingen er lagt til tida før jul, så dette egner seg ypperlig til stemningsskapende julelektyre.

«Hør'a, dagbok! : dagen Nansi gjøret dagbokskriving heftig igjen!» av Amina Sewali

Utgitt av Aschehoug 2020

12 år gamle Nansi bor på Tøyen, men har bodd i Norge i to år, bare. Derfor er hun ganske dårlig i norsk, så læreren har funnet på at Nansi skal skrive dagbok for å øve seg; kanskje kan norsken bli LITT bedre av det, i alle fall.
Nansi synes dette dagbokpåfunnet er kætt, men har mye å skrive om, skal det vise seg. Hun drømmer om å bli Norges beste rapper, men før hun kommer dit er det litt av hvert annet man skal bryne seg på. Som å forhindre at klassens bøller får tyrannisere Ask, den nye gutten i klassen.

Dette er herlig humoristisk og hjertevarmt. Unge lesere - som jo boka er beregnet på - vil kanskje synes det er tungt å lese, siden teksten er full av stavefeil og krøll i grammatikken, men alt er til å forstå om man legger godviljen til, og etter hvert skjønner man mønsteret og lesingen går lettere. Hvor vidt det var lurt å legge så mye feil i teksten, kan man sikkert diskutere. Men jeg synes det er med på å bygge karakteren og sjarmere leseren, så jeg synes det fungerer.

For jenter og gutter i alderen ca 8 til 12.