«Nålehuset» av Kristin Tveiten

Samlaget 2024

Romanen startar med at ein mann i 80-åra prøver å ta livet av ein jevnaldrande mann. Bitter fiendskap har bygd seg opp gjennom åra, no er grensa nådd for kva han kan tole. Korleis har det blitt slik?

Me går attende i tid til då Osvald var liten gut. Han bur i ei lita bygd i lag med mor si. Smeden Salve er næraste nabo, og Salve er den som Osvald ofte tyr til. Det finst og ein gut på skulen, Jakob, som er grei med Osvald. Elles er det få lyspunkt. Til og med mor hans er kald og uvenleg mot han, lausungen, ho slår og klyp og det er vel årsaken til at han har blomkåløyrer.

Me følgjer guten gjennom oppveksten og heilt fram til alderdommen. Forteljinga er velskriven og godt komponert, spent les eg vidare, medan eg svinger mellom håp og fortviling i lag med Osvald.

«Normal hverdag med økt beredskap» av Marit Daaland Lesjø

Aschehoug 2024

Elin er i førtiårene, uføretrygdet og enslig. Faren er ganske nylig død, det er også katten hennes. Hun beveger seg i en liten og oversiktlig verden. Til DPS for timer med fysioterapeut eller psykolog. Til butikken for å handle. Ut for å gå tur i nabolaget. Livet virker trygt innenfor disse rammene, men det er også ting som skjer som setter henne på prøve. Som at en nabo har tatt livet sitt, en annen nabo snakker til henne uoppfordret og forventer kanskje svar? Det er også urovekkende at en dør i leiligheten hennes av og til åpner seg av seg selv.
En dag da Elin er hos fysioterapeuten, blir hun spurt om besøksvenn kanskje kunne vært noe for henne? Hun som spør mener selvfølgelig at Elin i så tilfelle skal skaffe seg en besøksvenn. Men Elin tenker annerledes om dette. Hun vil bli besøksvenn selv!
Her har Elins liv kommet til et vendepunkt, eller man kan si at hun skapte vendepunktet selv?

Jeg har tidligere lest Epikrise (2020) av samme forfatter, som var hennes romandebut og som jeg fant interessant. Tittelen, omslaget og vaskeseddelen på årets bok gjorde meg nysgjerrig. Også dette var en fin leseopplevelse. Selv om hovedpersonen går stille i dørene og det ikke skjer all verden i romanen, så blir man engasjert og interessert.

«En utenkelig skjebne : slottet Wadenstierna 4» av Simona Ahrnstedt

Oversatt av Mari Johanne Müller
Cappelen Damm 2024

I året 1884 skal Alexandra Rosenbielke endelig få komme hjem igjen til faren i Stockholm etter å ha vært forvist til Sveg. Der har hun levd et fattigslig liv for at opprørskheten hennes skulle bli kuet; dette gjorde hun seg fortjent til etter å ha forårsaket skandale med noen vågale tegninger. Nå har hun forhåpentlig lært, og skal få lov å komme hjem.
Faren har ikke tid til å hente henne selv, så han har sendt Atle Falk, en forretningsforbindelse. Atle Falk er en oppkomling, mens Rosenbielke er stinn av gamle penger. De har følgelig lite til felles, men Rosenbielke har likevel tiltro til at Atle Falk får datteren helskinnet hjem.

Reisen blir begivenhetsrik, og Atle Falk og Alexandra blir smått om senn kjent med hverandre. Og forbudte og håpløse følelser oppstår.

Du trenger ikke lese disse bøkene om Wandenstierna i rekkefølge eller engang sammen - de kan fint leses hver for seg. Det er romantisk, småmuntert og underholdende. Nå har jeg lest en del romaner av Ahrnstedt, og da kjenner jeg fort igjen karakterene og plottet, men det er velskrevet og god underholdning hver gang.

«Alle syndere blør» av S.A. Cosby

Oversatt av Tore Aurstad
Press forlag 2024

Titus Crown har tidligere arbeidet for FBI, men har nå vært sheriff i Charon County i Virginia i ett år. Det var ingen selvfølge at han skulle bli valgt som sheriff, siden han er svart. Den søvnige småbyen kan virke idyllisk og fredelig, men under overflaten ulmer det av rasisme og vonde hemmeligheter.
Den vanskelige saken Titus skal få jobbe med i boka, starter med en skyteepisode på skolen. En tidligere elev som er svart, skyter en avholdt hvit lærer. Eleven blir selv skutt av en av sheriffens betjenter.
Alle fordømmer handlingen til den tidligere eleven, men Titus finner ut at den populære læreren hadde store svin på skogen. Og det finnes en farlig forbundsfelle der som fortsatt går fri. Klarer Titus å finne ut hvem han er, og deretter sette ham ut av spill?

Velskrevet og handlingsdrevet krim, med et plott som ikke er for sarte sjeler.

«Stein i silke» av Mikael Niemi

Oversatt av Erik Krogstad
Oktober forlag, 2024

I 2017 blir det i ei myr utenfor Pajala i Nord-Sverige funnet levninger av et menneske. Hvem kan det være, og hvor lenge har liket ligget der?
Vi går tilbake til 1920 og blir kjent med brødrene Eino og Wilhelm Vanhakoski, får vite hvorfor de brøt med hverandre og hele livet siden var bitre fiender.
Sammenflettet med historien om Eino, Wilhelm og deres familie, er historien om framveksten av fagforeningene, og opprøret mot de rike og privilegerte.

Handlingen hopper fram og tilbake i tid, men årstall er angitt ved hvert hopp, så det går greit å vite hvor man er. Bit for bit pusles bildet som gir svar på det meste man lurer på.

Jeg likte romanen godt; her er interessant historie og engasjerende menneskeskjebner. Kanskje ble det litt mye politikk og fagforeningsprat? Forfatteren har krydret med humor for å få liv i dette som fort kan bli litt tørt. Men humor i denne sammenhengen var ikke helt ideelt, etter min smak, da det på sett og vis sparket beina under troverdigheten.