«Fra far» av Lene Berg

Kolon forlag 2023

Forfatterens far var teaterregissøren og manusforfatteren Arnljot Berg. Han og Lenes mor ble skilt, og han giftet seg på nytt med franske Evelyne. I 1975 blir han fengslet i Paris, mistenkt for å ha forvoldt Evelynes død. På dette tidspunktet var Lene ni år gammel.

I romanen setter forfatteren sammen egne minner med utdrag fra pasientjournaler, avisartikler, rettsdokumenter og dagbøker. Alle bitene til sammen gir oss et inntrykk av hvordan Arnljot var som far og menneske, uten at forfatteren dømmer.
Hvordan er det å være datter til en far som drikker, som har store psykiske problemer og kan være voldelig, som legger all skyld på sin egen mor for en skadelig oppvekst, men som også elsker barna sine og stadig gir uttrykk for at de er det viktigste i livet hans? Han var en begavet regissør og forfatter, og kunne tydeligvis også være noe av et sosialt geni, for han var beundret og likt av mange. Han var et sammensatt menneske, noe romanen absolutt får fram.

Meget interessant og engasjerende om vanskelige og alvorlige tema.

«Tute med de ulver som er ute» av Ida Gilbert

Flamme forlag 2023

Aslaug er kommunikasjonsansvarlig i den ideelle organisasjonen Framtid med visjon. Da Karen-Britt begynner der, starter nedturen for Aslaug. Suget etter trøstespising av kake til lunsj blir stadig mer påtakelig, men Aslaug gjør så godt hun kan med å bite i seg irritasjonen og frustrasjonen hun føler på. Men til slutt sprekker det for henne, og snart befinner hun seg i en helt annen jobb og i et helt annet miljø, som journalist i ei lita lokalavis langt ute på landet. Og da kan det hende at det som var politisk korrekt å si i den forrige jobben, må opp til revurdering.

Vi kjenner betydningen av uttrykket "Man må tute med de ulver man er iblant" (slik jeg er vant til å høre uttrykket) eller "Tute med de ulver som er ute", og Aslaug gjør sitt beste for å passe inn.

Jeg leste ut boka og det var flere ting å humre av og tenke gjennom, men for denne leseren ble språket litt oppstyltet og tungt.

«Mange løgner små» av Monika Steinholm

Vigmostad Bjørke 2023

Ingrid er med kjæresten Robert til hjemstedet hans. Det er snart jul og hun skal for første gang få møte foreldrene hans. Oppholdet blir ikke så hyggelig som forventet, da hun fort skjønner at spesielt Roberts mor er misfornøyd med at sønnen har fått ny kjæreste. Hva Roberts far tenker, er ikke godt å si, for han prater jo omtrent ikke.
Hun oppdager også at Robert har holdt skjult vesentlige ting for henne. Dette skremmer, for hvilke andre hemmeligheter kan han ha? Hun skjønner at hun antakelig likevel ikke kjenner mannen hun er forelska i, så godt som hun hadde trodd.

Fortellingen veksler mellom å følge Ingrid, Roberts mor Marry, frisøren Sunniva, alenemora Trude og legen Isabella. Sakte avsløres hemmelighetene for oss som leser, og helt til slutt har vi fått hele bildet av hva som har skjedd av fæle ting i bygda.

Monika Steinholm er kjent som barne- og ungdomsbokforfatter, dette er hennes første roman for voksne. Jeg synes hun kommer greit fra det, særlig første del av boka er engasjerende. Men de som venter en intens neglebit-thriller, kan bli skuffet. Mye av spenningen ligger i det mellommenneskelige.
At det veksler mellom flere fortellerståsted gir boka variasjon, samtidig som leseren skjønner at noen av fortellerne sannsynligvis er upålitelige, og man blir ekstra på vakt mot å bli lurt.

«Krig» av Ragnhild Kolden

Samlaget 2023

Handlinga tek til våren 1940. Me er i Innerdalen der okkupasjonen berører alle, og det er vanskeleg, for ikkje å seie umogleg å vite kven ein kan stole på. Kven er gode nordmenn, og kven held med nazistane?
Me følgjer vekselsvis Gabriel og Margot, søsken frå garden Bratt, og deira - og fleire andre - sine opplevingar under krigen.

Ragnhild Kolden har også tidlegare skrive romanar med handling frå andre verdskrigen. Dette er engasjerande lesnad, skrive med driv og nerve.

«Der gresshoppen aldri synger» av Stig Holmås

Gyldendal 2023

Sigurd ble født døv i 1887. Det gikk bra med ham så lenge han var liten og moren Ingeborg passet på ham. Men etter at Ingeborg ble syk og døde, ble han sittende uvirksom hjemme i stua som en tomsing; ingen forsto seg på hva som feilte. Siden var han heldig og møtte folk som kunne hjelpe, og en stund så det veldig lovende ut for Sigurd. Han lærte å lese og skrive, og kunne til og med snakke litt.

Dette var en veldig engasjerende roman. Jeg ble både opprørt og fryktelig lei meg for det som skjer med Sigurd. Stort mer kan jeg ikke si uten å røpe for mye. Du må lese denne romanen selv!