Sigurd ble født døv i 1887. Det gikk bra med ham så lenge han var liten og moren Ingeborg passet på ham. Men etter at Ingeborg ble syk og døde, ble han sittende uvirksom hjemme i stua som en tomsing; ingen forsto seg på hva som feilte. Siden var han heldig og møtte folk som kunne hjelpe, og en stund så det veldig lovende ut for Sigurd. Han lærte å lese og skrive, og kunne til og med snakke litt.
Dette var en veldig engasjerende roman. Jeg ble både opprørt og fryktelig lei meg for det som skjer med Sigurd. Stort mer kan jeg ikke si uten å røpe for mye. Du må lese denne romanen selv!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar