Hans Salomon (f. 1901) kjøpte gård i Vang i Valdres like før krigen. Flere forsøkte å forhindre at han skulle slå seg ned i bygda; det ble ikke sett på med blide øyne at noen utenfra kjøpte gård hvis eier var slått konkurs og eiendommen dermed ville gå ut av slekta. Dessuten var han jøde.
Han ble tatt til fange i 1942, og ble reddet fra deportasjon ved at han var dansk statsborger. Han, kona og barna lyktes i å flykte til Sverige. Mens han var der, ble gården og alt han eide beslaglagt av myndighetene.
Boka viser hvordan jøder ble uglesett på denne tiden, både av nazister og såkalt "gode nordmenn"; det var rett og slett vanlig å være skeptisk til jøder.
Det har kommet flere bøker de siste årene hvor røveriet av jødisk eiendom og formue blir behandlet. Den uretten jødene ble utsatt for er lett å se i dag og den opprører oss, men den gangen var kanskje ikke alt som skjedde like lett å se eller forstå konsekvensene av, samtidig som antisemittisme fantes i kanskje de fleste samfunnslag.
Forfatteren setter Salomon-familiens skjebne inn i den historiske sammenhengen. Jeg likte best delene av boka der forfatteren følger medlemmene av familien Salomon; det blir nært og setter følelsene i sving. Siste del av boka er viet bankens forsøk på å hindre innsyn i hva som faktisk skjedde med Hans Salomons formue, og det blir mye om og men. Vi som leser får nok et sant inntrykk av hvor vanskelig det var for forfatteren å få hull på byllen, men det kunne også vært oppsummert i noen få avsnitt og boka som helhet hadde vært mer lettlest og interessant hele veien.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar