«Ned i skjul» av Helene Guåker

Samlaget 2024

Agnes fyller 16 år ganske tidleg i denne ungdomsboka. Endeleg er det lov å ha sex, og det er ho meir enn klar for! På skulen er det eit skur bak sløydsalen der ein går viss ein vil kline med nokon. Agnes avtaler å møte Matteo der, og dette blir eit skikkeleg heitt og lovande møte!
Men neste gong dei møtes i skuret er Agnes kanskje litt for ivrig, og det blir rart og vanskeleg mellom dei etterpå.

Om sex, kåtskap, forelsking og kor vanskeleg det er å vera seg sjølv, og kor sårbar ein stiller seg når ein viser kor forelska og kåt ein er. Kanskje spesielt om ein er jente.

«Allmenningen» av Helene Guåker

Aschehoug 2023

Lodve mister jobben som vaktmester i kommunen. Heldigvis får han med det samme tilbud om jobb som bomvokter på Midtvangen fjellovergang. Dessverre gjør kjæresten Sissel det slutt på samme tid, så den nye tilværelsen må han finne ut av på egen hånd. Sakte, men sikkert finner han seg til rette, og etter hvert synes han at han har det veldig bra med livet, selv om savnet av Sissel sitter i, og det gjør vondt hver gang hun og Per, mannen hun gikk til etter Lodve, passerer bommen når de skal opp på hytta.

En dag blir det likevel slutt på idyllen. Stadig mer av skogen er hogd, sagbruket har nedbemannet år for år. Og en dag får Lodve beskjed fra Per-en til Sissel at han er overflødig, da bommen skal automatiseres.
Lodve får også vite at det skal bygges luksushotell der på fjellet. Hvordan blir det da med naturen og alt det Lodve har lært seg å respektere og være glad i? Og hva i all verden skal han drive med, og hvor skal han gjøre av seg?
 
Jeg har lest flere av Guåkers bøker, og hun er en forfatter jeg liker å følge med på. I bøkene sine kan hun noen ganger ha mannlig perspektiv, som i denne, eller skrive om tema jeg antar menn kan kjenne seg hjemme i.
Språket er dialektpreget, men det er lettlest og flyter godt.

«Høgspenning livsfare» av Helene Guåker

Gjeven ut av Samlaget 2020

Lea har flytt heimefrå. Ho har byrja på vidaregåande denne hausten, og bur på hybel. Heime på garden er far og mor åleine att med alle geitene. Eller det er rettare å seie at far er åleine att, for mor ligg stort sett i senga og deppar. Om ho ikkje har ein av dei sjeldne raptusane, lagar mat i stor stil og held på. Lea skjønar at det er noko alvorleg gale med mor no, men kva kan ho gjera?
På skulen spelar ho at ho er ei anna. Ei som heiter Vilde, som tør å klippe håret i ei tøff frisyre og farge det lilla. Som tør å ta piercing i nasen og attpåtil prate til den kjekke guten ho har sett i kantina fleire gonger.
Men det er ikkje berre å leggje alt der heime bak seg. Ein kan jo ikkje lyge om alt, heller. Spesielt ikkje når mora plutseleg kan stå på døra for å spandere kake, eller for å øvelseskøyre med Lea.

Eg har lese ein del bøker av Guåker no, og synes ho har laga ei god bok denne gongen og. Årets ungdomsbok kan kanskje vera som ei mørk storesyster av Juksemaker (2015)? Der heiter hovudpersonen Vilde, ho har og flytt heimefrå for å gå på musikklinja på vidaregåande. Den boka hugsar eg som lettlest og ikkje spesielt djuptpløyande. Årets bok grev djupare og vil kreve meir av lesaren.

«Kjør!» av Helene Guåker

Utgitt av Cappelen Damm 2010

Mariannes store interesse er biler. I årevis har hun siklet etter Chevellen onkelen har, og når hun fyller 18 og fremdeles viser like stor iver, får hun kjøpe den av ham. Yrket hennes er bilmekaniker, så hun har all mulighet til å stelle godt med klenodiet. Men så skjer en alvorlig ulykke, bilen totalhavarerer etter en front mot front-kollisjon, Marianne blir hardt skadet og mister barnet hun bar på. Barnet hadde hun ikke fortalt om til noen, ikke engang kjæresten Fredrik, for de hadde en knute på tråden og det føltes som forholdet var slutt. Veien tilbake etter ulykken blir fryktelig tung - det virker som alt hun satte størst pris på i livet er tapt. Men kanskje er det mulig å reise seg og få til et godt liv, selv om man har mistet noe på veien...

Nå har jeg snart lest alt Guåker har skrevet, og jeg er fortsatt interessert i å følge denne forfatteren videre. Denne romanen likte jeg ikke fullt så godt som jeg har likt de andre, men det har nok med smak og behag å gjøre. For meg blir Marianne litt for selvsentrert og dyster, og historien fortelles på ingen måte kronologisk; mye hopping i tid pleier jeg ikke like så godt, og her gjør hoppingen at historien blir lite spennende, siden hovedessensen av hva som har skjedd blir lagt fram ganske fort. Det boka tar for seg videre, blir mest forklaringer og utdypinger. Boka kjennes på en måte stillestående, ikke fordi det ikke forekommer handling her, men følelsen av at det aller meste har skjedd for en god stund siden og blir gjenfortalt, gjør det refererende og litt tørt.

Boka er en voksenroman, men kan godt være lesestoff for moden ungdom også. Guåker skriver her på dialektblandet bokmål.

«Sveiseblink» av Helene Guåker

Utgitt av Gyldendal 2017

Kristoffer går andre året på videregående. Han har noen jevnaldrende å feste eller råne med, men kan han egentlig kalle dem venner? Han vet ikke helt hvor han har dem hen; det blir ofte å sette på seg en maske og agere sånn som han tror de vil godta. Hjemme er det heller ikke særlig tjo og hei - han bor alene med faren, en litt taus og fjern type. Men så dukker det opp ei ny jente i bygda, og Kristoffer som har byttet damer ganske ofte kjenner på en helt ny følelse: Alt han vil er å være sammen med henne, men hvordan skal han fange interessen hennes? De er så ulike, nesten som om de kommer fra to forskjellige planeter - han er skolelei og gjør lite annet enn å feste, spille fotball eller råne rundt, mens hun virker som det prektige skolelyset. Så hvorfor skulle hun ha interesse av overhodet å se til hans kant?

Det er ikke så ofte det dukker opp ungdomsromaner som jeg tenker appellerer like mye, og kanskje mer til guttene enn jentene, men "Sveiseblink" er absolutt en god kandidat i så måte. Språket er røft, muntlig og dialektprega, heldigvis ikke så radikalt at det blir vanskelig å lese. Handlingen foregår på landet - helt nøyaktig fant jeg det ikke plassert, men et sted på Toten?
Å bo i bygdemiljø har sine utfordringer, kanskje spesielt for ungdom - utvalget av potensielle kamerater og kjærester er ikke overvettes svært, og man lever under ganske gjennomsiktige forhold; gjør du noe galt sprer det seg fort. Og noen ganger spres rykter som ikke har hold i virkeligheten; likevel kan ryktene være plagsomt seigliva.

Litt pirk: Da Kristoffer besøker biblioteket for å låne ei bok, noterer bibliotekaren noen nummer på ei blokk da Kristoffer spør etter en roman. Normalt er romanene ordnet alfabetisk på etternavnet til forfatteren, så de fleste bibliotekarer pleier ikke notere noe når de skal finne dem - i alle fall skriver de ikke ned noe nummer.
Og så står det et sted at Kristoffers hjerte "dunka som om jeg sku fløgi Cooper-testen på seks minutt." Jeg skjønner at hjertet dunker kjempefort, men lignelsen med Cooper-testen blir litt rar. En Cooper-test er typisk: Hvor mange runder/hvor langt greier du å løpe på 12 minutter. Men her er det kanskje noe jeg ikke vet: kanskje det finnes varianter av testen der man skal løpe så langt man greier på 6 minutter i stedet for 12?

Jeg har før lest "Vil ikke reise, kan ikke bli" (voksenroman) og "Juksemaker" (ungdomsroman) av samme forfatter. Hun har virkelig fenget interessen min, så jeg kommer til å sjekke ut resten av bøkene hun har skrevet. Og jeg ser fram til hva hun kommer med i fortsettelsen.

«Vil ikke reise, kan ikke bli» av Helene Guåker

Utgitt av Vigmostad Bjørke 2014

Emma har kommet inn på forfatterstudiet i Bø. En sjanse hun vet hun bør ta godt vare på for å få maksimalt ut av den. Men med i bagasjen har hun ubearbeidede tanker og følelser etter å ha vært fanget i et svært destruktivt kjærlighetsforhold, noe som gjør det vanskelig å være til stede i nået og ta vare på alt som - tross alt - er bra i livet.

Dette var en engasjerende roman, en leseopplevelse som er både god og vond på samme tid.
Historien fortelles ikke strengt kronologisk, og måten romanen innledes - med å fortelle om en scene fra studielivet i Bø som vekker fram vonde minner fra tilbakelagt liv - gjorde at det tok litt tid for meg å bli engasjert, eller orientere meg i landskapet.
Emma i romanen refererer et råd hun har fått: "Begynn å skrive der det brenner mest". Slik hun innleder romanen tolker jeg at hun virkelig ønsker å gjøre som hun er rådet til, men ikke klarer; hun er nødt til å sirkle seg litt inn, ellers vil hun ikke makte å si alt som det faktisk er; sannheten er smertefull.

Det var noe med tittelen jeg ikke likte helt; den vrenger og hermer liksom etter Helga Flatlands "Bli hvis du kan, reis hvis du må", men så må jeg vedgå at det er en tittel som passer - hvor mange har ikke spurt seg hvorfor jenta ikke bare slår opp og reiser fra den slemme kjæresten? Man er selvfølgelig delt, redd for det ukjente, hvordan vil det bli å være alene igjen? Og håpet om at kjæresten skal skikke seg og være snill er utrolig seiglivet.

Jeg har lest en ungdomsroman av samme forfatter, "Juksemaker", som jeg også likte godt, så dette er en forfatter jeg vil følge med på i tiden som kommer.

«Juksemaker» av Helen Guåker

Utgitt av Vigmostad Bjørke 2015

Vilde begynner på videregående, på musikklinja. Hun er ikke spesielt interessert i musikk, men en eller annen linje skal man jo gå... Vildes store ferdighet er juging, noe som kommer godt med når man har tenkt å bli forfatter, slik Vilde vil.

Det går ikke kjempebra på skolen, verken faglig eller sosialt. Men så får de novelleoppgave i norsken, og Vilde vet at nå har hun sjansen til å vise hva hun kan!

En engasjerende og lettlest ungdomroman jeg tror mange kan kjenne seg igjen i. Det handler om å forsøke å passe inn, men samtidig holde på sin egenart, og om at den som har mye å vinne også kjenner at man har mye å tape.