Kagge 2026
I forbindelse med arbeidet med en tidligere utgivelse, kom Hege Duckert over historien om Eva Jørgensen. Ei modig kvinne som deltok i motstandsarbeidet under andre verdenskrig, men som siden ble delvis glemt. Dette ønsket Duckert å gjøre noe med.
Eva Jørgensens historie fortjener virkelig ei bok. Med livet som innsats bidro hun det hun kunne til å holde Milorgs Distrikt 25 på Hamar samlet så de kunne fortsette motstandsarbeidet, etter at lederen Christian Juell Sandberg ble skutt av Gestapo i desember 1944. Hun var fra før sterkt involvert i gruppas arbeid, kjente nettverket, arbeidsoppgavene og metodene. Dekknavnet hennes var Jakob.
9. mai 1945 hadde Eva en fortjent sentral plass i Hjemmestyrkenes inntog i Hamar; hun bar uniform og hadde en pistol i beltet. Det må ha vært en stolt og glad dag.
Så opplevde Eva at innsatsen hennes på sett og vis ble underkjent. Da militær gradering ble satt, var det en mann som fikk de seks røde stolpene på armbindet; den som Eva skulle hatt, som gruppeleder i krigens siste dager.
Enda verre var det at da hjemmestyrkene paraderte på Karl Johan i Oslo, for å la seg hylle av folket og møte Kongen, fikk ikke Eva delta sammen med mennene. Her kom den "gamle" holdningen til kvinner fram; de skulle være "kvinnelige", holde seg til hus og hjem - og det tok seg virkelig ikke ut at de bar uniform eller våpen! Evas skuffelse må ha vært stor, men hun bet det i seg og fant seg i å se paraden fra sidelinjen. Hun som satte Kong Haakon VII så høyt, fikk aldri møte ham.
Biografien er velskrevet og engasjerende. Jeg forstår at det ikke har vært lett å finne alle bitene som kunne ha gitt historiens alle kapitler like mye kjøtt på beina, så det er et imponerende stykke arbeid å ha fått til en såpass levende framstilling.

Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar