Freya (34) er på sjekker'n. Du tenker da at hun er på jakt etter mannfolk. Og det er hun for så vidt. For hun kan sjekke mannfolk igjen nå, siden hun er i ferd med å komme over Alexander. MEN aller mest sjekker hun sånt som at døra er låst, at komfyren er skrudd av, at stearinlyset er slokt. Hun sjekker om og om igjen. Hun til og med filmer med mobilen at døra er låst og komfyren er skrudd av, men likevel må hun sjekke enda en runde. Og enda en runde. Det kan ta en evighet å komme seg ut av leiligheten, eller bli ferdig med stengerutinene på puben der hun jobber.
Vi blir godt kjent med Freya etter hvert som vi leser. Vi får innblikk i familiære forhold og kjæresteforholdet med Alexander. Og da skjønner vi kanskje hvorfor Freya er blitt engstelig av seg og har så stort behov for kontroll. Hun har venner og søsken hun kan støtte seg til, men hun skjønner selv at hun kan bli litt mye for dem av og til. Eller ganske ofte. De hjelper henne så godt de kan, men det er ikke alt de forstår.
Sitat side 117: «Tenk på det i hvert fall», sier Madeleine, og jeg får lyst til å skrike til henne at hun kan gi faen i å be meg tenke på noe, hun aner ikke hvor mye jeg tenker tenker tenker tenker tenker tenker tenker, men jeg vet at hun sier det for å være grei, så jeg sier «ok», og det er jo ikke løgn. Jeg kommer til å tenke på det.
Freya håper å finne kjæreste. Hun tenker at når en mann velger henne, så vil hun bli mer trygg og glad i seg selv. Så møter hun Carl gjennom jobben. Hun holder på å falle for ham, men det er visst ei Malin i livet hans... Sitat side 138, som også er et eksempel på humoren vi kan finne i romanen: Vi har skrevet litt frem og tilbake i noen dager, og jeg har ikke vært så forvirret siden sist noen prøvde å forklare meg konseptet utjevningsmandater. Han er så bra. Men Malin. Han er så morsom. Men Malin. Han er så... Men.
Romanen har mange gode betraktninger.
Sitat side 200: I julen blir det så tydelig hvem som har blitt voksne og hvem som ikke har blitt det. Hvem som serverer og hvem som blir servert.
Og side 6-7: Når jeg er i ferd med å utfolde meg for mye, så livet blir for trangt, kjenner jeg det med én gang. Jeg mister kontrollen. Da må jeg sjekke mer, forsikre meg om at jeg har oversikt, at jeg ikke glemmer noe eller gjør noe galt. Det blir utmattende. Så i alle år som voksen har jeg nedskalert. Prøvd å gjøre meg mindre, så jeg skal passe inn i livet, heller enn å gjøre livet mitt større så jeg skal få plass i det. Hvis man holder livet lite og ryddig, som en oversiktlig oppbevaringsboks der alt har sitt tiltenkte rom, mister man ikke kontrollen. Men nå som det er hersens håpet driver og romsterer inni her, kjenner jeg for å vokse. For å ta mer plass. For å utvide. Det er en grunn til at pandoras eske hadde håpet i seg sammen med alt det andre faenskapet.
Håpet kan være farlig.
Romanen er forfatterens første for voksne. Den er gjennomarbeidet, språket flyter godt, og med innhold og handling som virkelig engasjerte meg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar