Cappelen Damm 2024
Sarah jobber på sykehjem. Der skjer det rett som det er at beboere avgår ved døden. Ofte etterlater de seg da ting som er halvferdige, og Sarah har fått det for seg at slike ting skal hun avslutte. Slikt som et halvferdig strikketøy eller broderi, en halvlest bok, eller et halvferdig puslespill. Bøkene tar hun med seg til kirkegården, der hun leser høyt ved graven til den avdøde. Når tingene er avsluttet får hun en god følelse.
Sarah bor alene, men ukentlig besøker hun faren sin, en alkoholdement eks-rockestjerne. Så er det blomsterhandleren Mehmet, som alltid lyser opp når han ser henne. Og en dag blir hun kjent med noen naboer, en alenemor med to barn, der den ene er dødssyk av kreft. Problemet er at hun aldri har vært noe god på begynnelser, så det eventuelt å starte noe med menneskene som dukker opp på hennes vei, er vanskelig.
Romanen fortelles ikke kronologisk, her veksler det mellom episoder tilbake i tiden, til da Sarah var barn, ungdom og ung voksen, med episoder fra nåtiden. Gjennom innblikkene i Sarahs opplevelser forstår vi etter hvert mer av hvorfor hun er som hun er, og det er til dels meget vonde ting hun har gjennomlevd.
Uten å gå i detalj, så var det noe av det hun opplevde i ungdommen som ikke føltes helt sannsynlig for meg i måten det ble framstilt, i tillegg til at det var litt vel hemmelighetsfullt tilslørt, så akkurat der syntes jeg historien mistet noe troverdighet. Men alt i alt er dette en ganske rørende skjebneroman, om hvordan livet og opplevelser former og setter merker, kan gjøre det vanskelig å ta imot vennskap og kjærlighet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar