«Egne barn» av Trude Marstein

Gyldendal 2022

Anja og den nye kjæresten Pål drar til feriestedet i Sverige som hun eier sammen med eksen Ivar. Denne helgen skal det være dugnad, og nesten hele storfamilien samles. Ivar er allerede på plass i feriehuset med seg sin nye kjæreste, Solveig, og de to felles barna han og Anja har - Lotte og Falk. I tillegg dukker Ylva opp, hun er Anjas første barn, som hun fikk med en annen enn Ivar, og Ylva har med seg kjæresten Adrian. Solveig og Ivar har også med seg hunden Astor.
Mens huset vaskes, linoljemalingen blandes og påføres den koselige røde stugan, baler Anja med betraktninger, følelser, tanker og minner fra da barna var små, fra da hun og Ivar ble og var sammen, hvor irriterende hun av og til fant ham og hans lite deltakende omsorg for barna, hvor sliten hun ble og kan bli av å være mor, men også hvor avhengig hun er av å ha dem om seg, for å vite at de har det bra, for å trygge seg selv på at de greier seg. Og så er det denne romanen hun gjerne ville skrive. Hele tiden har andre ting kommet i veien, ikke minst Ivars behov for skrivero - for han er jo ekte forfatter og har en rekke utgivelser bak seg, der Anja bare har gitt ut ei eneste bok, og det begynner å bli alvorlig mange år siden.

Det er Anja selv som forteller - eller som opplever denne helgen, har alle tankene og følelsene, og som gjør alle betraktningene. Som vanlig hos Marstein er det detaljerte beskrivelser, som for å holde øyeblikkene fast, som for at vi skal være der og oppleve sammen med persongalleriet i romanen. Blikket styres gjerne mot detaljene, såpeboblene i oppvaskvannet, matrestene på tallerkenene, rotet i rommene. Noen ganger kan det bli litt mye, spesielt når Anja i romanen husker tilbake på ting som hendte for lenge siden - hvor sannsynlig er det at Anja husker detaljert hva som lå slengt på gulvet til Falks rom en kveld for fire år siden?

Til tross for at det av og til blir vel mange detaljer, og fortellingen stopper helt opp på grunn av dette, så liker jeg romanen. Det er godt skrevet, det er mye interessant å fundere over, ikke minst betraktninger og tanker knyttet til mors- eller foreldrerollen.