«Snøfall over Paris» av Karolina Schützer

Oversatt av Aleksander Melli
Gyldendal 2025

Vi møter igjen Sophia fra Under stjernene i Paris (2025). Hun solgte aldri baren Le Lulu hun arvet etter mormor, slik hun i utgangspunktet tenkte, men driver den videre i godt samarbeid med sine ansatte. Forholdet til Tristan blomstrer, alt er fryd og gammen. Men så oppdager Sophia at hun er med barn, og det var ikke planlagt. Tristan har egentlig gjort det ganske klart at han ikke kan se for seg å bli far. Sophia på sin side, kan gjerne tenke seg å bli mor, og alderen tatt i betraktning virker det fornuftig å la det stå til nå, i alle fall ikke ta abort denne gangen for så å gi det et forsøk senere. Men da må hun enten overbevise Tristan, eller så må hun bli alenemor!
Som om det ikke var nok med den uventede og - på sett og vis - uønskede graviditeten, dukker det opp en ukjent arving. Sønnen til Sophias grandtante, Alfie, som ble satt bort og vokste opp hos sine besteforeldre, dukker plutselig opp. Hans mor var den som i utgangspunktet eide baren. Han er meget bitter over mora som forlot ham, og sulten på et oppgjør med fortiden. Han tar gjerne bare over hele sulamitten og selger den til høystbydende. Men da har han ikke skjønt hva som bor i Sophia når hun har bestemt seg for noe...

Hyggelig feelgood, men også med en sterk historie om skjebnen til et såkalt uekte barn, og hans ulykkelige mor.

«Hvor er de voksne?» av Nina Lykke

Oktober forlag 2025

Ida (snart 60), psykolog og tobarnsmor, har mistet mora si for ikke så veldig lenge siden. De hadde et litt vanskelig forhold, og Ida grubler fortsatt over hvorfor, og kjenner dårlig samvittighet fordi hun bare den siste tiden før dødsfallet var ordentlig til stede og god mot mora. Idas søster Line hadde også et strevsomt forhold til mora, så Ida har hele tiden kjent seg trygg på at det var mora sin feil; det var henne det var noe galt med. Men så, da sønnen Sigurd har blitt kjæreste med Silje, bryter han plutselig all kontakt med Ida og nekter å forklare hvorfor. Ida begynner å bli usikker - er det faktisk likevel henne det er noe galt med? Uten at hun skjønner det selv?
Dette at Sigurd har brutt med henne er noe hun strever sånn med å forstå, at det går ut over både humør og helse. Ektemannen Harald (hennes mann nummer to) går til slutt så lei av hvordan hun gnåler opp og i mente om Sigurd, at han forlater henne.
Det har gått noen år siden bruddet, og så: Like plutselig som Sigurd brøt med henne - vil han ha kontakt med henne igjen. Men vil hun virkelig vite hva han vil henne nå? Kan det være mulig å reparere mor-sønn-forholdet etter det vonde som har skjedd? Og vil hun noen gang få forklart hvorfor han kuttet henne ut i utgangspunktet?

Jeg ble veldig nysgjerrig på hva som gjorde at Sigurd ikke ville ha noe med mora si å gjøre; det ble så spennende at jeg måtte hele tiden lese videre.
Vi får også være med på noen av konsultasjonene Ida har med klienter, og gjennom det får forfatteren vist hvordan samfunnet på flere måter kan se ut for å være i full oppløsning. "Barn" på 35 år som bor i sokkelleiligheten i mors hus, som ikke betaler ei øre for det, som ikke engang bidrar med rengjøring av sin egen boflate. Hvordan har man havnet der? Og det er flere scener Lykke viser, og vi har vel observert litt av hvert selv som ligner - av folk som oppfører seg rett og slett uoppdragent i offentlige rom - og ingen irettesetter dem. Fordi vi er konfliktsky? Lamslåtte av sjokk? Fordi vi ikke tror det vi ser, kanskje? 

Jeg synes dette er en underholdende, engasjerende og lærerik roman.

«Gustav» av Marte Magnusdotter Solem

Aschehoug 2025

Frida og Jakob er foreldre til Gustav, men også til Anna (storesøster) og Even (lillebror). Idet vi blir kjent med dem, står skolens sommerferie for døra, og vi blir vitne til Gustav som så veldig gjerne vil være med Lukas hjem, eller kan kanskje Lukas bli med ham?!
Men Lukas' foreldre har andre planer, så det går ikke. Frida har en følelse av at det de sier er en hvit løgn, at de bare ikke vil ha Gustav der. For Gustav kan jo være litt mye noen ganger, det er hun den første til å innse. Men hun vil så fryktelig gjerne at Gustav skal ha venner han kan leke med; han er jo stort sett en veldig fantasifull og gøyal gutt å være med.
Denne sommeren flytter det inn en familie i naboleiligheten, som har en gutt på Gustavs alder, Isak. Og så fin sommeren blir! Gustav og Isak leker masse, flyr inn og ut hos hverandre og alt er som i en drøm. Isak er attpåtil med da de reiser på besøk til Gustavs morfar i Ringsaker.
Men så kommer høsten og skolestart. Da Isak møter de andre guttene i klassen, viser det seg at Gustav igjen kommer til kort. Det er fryktelig for Frida å være vitne til hvordan han ekskluderes og skyves ut.
Gustav uttrykker de vanskelige følelsene gjennom utagerende oppførsel, og alt blir bare verre. Lærerne ser også ut til å tenke på Gustav som trøbbel og tar parti for de andre guttene. Er det noe Frida og Jakob kan gjøre for å snu dette?

Dette er veldig sår lesning, engasjerende og interessant. Jeg tror mange vil kjenne seg igjen i hvordan det føles som foreldre å se barna slite sosialt; hva kan man gjøre for å hjelpe dem?

«Terrarium : psykologisk thriller» av Tobias Strøm-Blakstad

Aschehoug 2025

Fredrik skal flytte sammen med Maribel. De har nylig truffet hverandre, men er sikre på at det er den store kjærligheten, så her er det ikke noe å vente med. Samme dag som Maribel har flyttet inn med det lille flyttelasset sitt, skjer det noe forferdelig. Fredrik våkner om natta av at han er alene i senga, da han kommer i stua står vinduet på vidt gap, nede på gata ligger Maribel død. 
Politiet konkluderer med selvmord, og Fredrik forsøker å leve videre med den store sorgen. Han flytter hjem til foreldrene, men etter ett år klarer mor å puffe ham ut av reiret igjen. Han flytter nå inn i et kollektiv sammen med to andre jevnaldrende gutter/menn. Den ene kjenner han fra skoletida. I utgangspunktet har Fredrik tenkt at dette bare er midlertidig, men etter hvert finner han seg til rette.
Fredrik er så heldig at han har Thomas, en veldig trofast venn fra skoletida som han kan prate med om det meste. Thomas jobber og bor i Sverige, men de har jevnlig kontakt på telefon eller ved at de gamer sammen. Det er Thomas som ved en anledning ymter frampå at Maribels selvmord kanskje likevel ikke var et selvmord? Tenk om det var mord?! Denne nye tanken gir ikke Fredrik fred, og han starter å grave for å prøve å finne ut om det faktisk kunne være noen som var ute etter å skade Maribel.

Dette er en velskrevet roman, der uhyggen ligger og ulmer for så å dukke opp til overflaten nå og da. Det er sekvenser med rengjøring og annet prosaisk, men det kjennes bare bra i komposisjonen at det er rolige passasjer, før det plutselig bærer i vei med skumle og mystiske hendelser.

Er du ung og fantaserer om hvor fint det ville vært å bo i kollektiv? Kanskje ikke etter å ha lest denne romanen...

Terrarium er forfatterens debut, og det er meget bra utført. Det blir spennende å følge med på hva mer som kan komme fra den kanten i framtida.

«Dødsverk» av Kjersti Anfinnsen

Kolon forlag 2025

Vi møter igjen Birgitte fra De siste kjærtegn (2019) og Øyeblikk for evigheten (2021). Livet går mot slutten, hun bor på privat sykehjem der hun har betalt for enerom. Hun er blind og veldig svak, er med andre ord fullstendig pleietrengende. Et lite bluss av indre liv finnes der fortsatt, og hun får noen ganger besøk, noen fysiske og ekte, mens andre forekommer i fantasien.

Dette er dystert og mørkt, bare noen få glimt av humor. Romanen er kort - 105 sider - og er bygd av små kapitler eller episoder. Selv om den kan være fort lest, er den ikke nødvendigvis fort fordøyd.
Som bilde på et gammelt og sykt menneskes siste dager, tror jeg det er troverdig i all sin tristhet. Livet er snevret inn til små bevisste glimt, og ønsket om å få slippe ut av den visne kroppen er snart den klareste tanken.