Cappelen Damm 2025
Foreldreparet Maria og Erik forteller i hver sine kapitler i denne romanen. Maria har blitt rammet av depresjon, og orker nesten ingenting annet enn å ligge i senga. Hun prøver å komme seg opp, kle på seg, gå en tur, ha rutiner med å gå på bensinstasjonen og hente seg en kopp kaffe, men selv slike små oppgaver er det vanskelig å finne krefter til.
Imens må Erik holde tak i alt med hus og hjem; det er ikke lite, når de har to barn som skal følges opp og han har full jobb. Av og til kan det nok være vanskelig å akseptere at Maria ikke bare "kan ta seg sammen" og bidra litt.
Boka er lettlest til tross for tungt tema, og sikkert til å kjenne seg igjen i for mange.
onsdag 2. juli 2025
lørdag 28. juni 2025
«Heimkomst» av Odd Vegard Paulsen
Kagge forlag 2025
Far til Heine er død, no reiser Heine heim til mora for å delta i gravlegginga og alt anna som må ordnast når eit nært familiemedlem er gått bort. Sambuaren Solveig er høggravid og blir ikkje med.
Storesyster Hanna er sambuar med Trym; det er ein fyr Heine ikkje kan like. Ein lat slask som skuldar på dårleg helse.
Då ein gamal skulekamerat av Heine, som er lege i bygda no, plumpar ut med at Hanna stadig dukkar opp på legekontoret med blåmerke og andre tegn på muleg mishandling, er det lett for Heine å tru det aller verste om Trym. Då han så får høyre at Hanna og Trym forlovar seg, kan det halde hardt å ikkje seie eller gjere noko overilt.
Men kan det vera fleire grunnar til at Heine ikkje likar fyren Hanna legg planar om å dele livet med? Og kva var det eigentleg som skjedde på båtturen Hanna og Heine var med på med faren den gongen; var no faren deira så galen som alle skal ha det til?
Romanen er forfattaren sin debut, og det er eit godt arbeid. Utgangspunktet - den unge vaksne som på grunn av ei gravferd reiser attende til bygda han vaks opp - er i seg sjølv ikkje så original, men eg vart både engasjert og overraska under vegs.
Far til Heine er død, no reiser Heine heim til mora for å delta i gravlegginga og alt anna som må ordnast når eit nært familiemedlem er gått bort. Sambuaren Solveig er høggravid og blir ikkje med.
Storesyster Hanna er sambuar med Trym; det er ein fyr Heine ikkje kan like. Ein lat slask som skuldar på dårleg helse.
Då ein gamal skulekamerat av Heine, som er lege i bygda no, plumpar ut med at Hanna stadig dukkar opp på legekontoret med blåmerke og andre tegn på muleg mishandling, er det lett for Heine å tru det aller verste om Trym. Då han så får høyre at Hanna og Trym forlovar seg, kan det halde hardt å ikkje seie eller gjere noko overilt.
Men kan det vera fleire grunnar til at Heine ikkje likar fyren Hanna legg planar om å dele livet med? Og kva var det eigentleg som skjedde på båtturen Hanna og Heine var med på med faren den gongen; var no faren deira så galen som alle skal ha det til?
Romanen er forfattaren sin debut, og det er eit godt arbeid. Utgangspunktet - den unge vaksne som på grunn av ei gravferd reiser attende til bygda han vaks opp - er i seg sjølv ikkje så original, men eg vart både engasjert og overraska under vegs.
«Familien Schönwald» av Philipp Oehmke
Oversatt av Ute Neumann
Bonnier norsk forlag 2025
Familien Schönwald består av ekteparet Ruth og Hans-Harald (Harry) og de tre barna Chris, Karolin og Benni. Skjønt nå er disse barna voksne. Eldstemann Chris bor i USA, mens den yngste, Benni, er gift med Emilia og de har to barn. Karolin skal åpne bokhandel i Berlin med skeiv litteratur, og i anledning denne åpningen skal hele familien samles. Bokhandelen etablerer hun med en partner, som kanskje, kanskje ikke er partneren hennes i kjærligheten også, mens pengene til oppstart delvis kommer fra oppsparte midler etter Karolins bestefar. På åpningsdagen blir det opptøyer utenfor bokhandelen, der demonstranter hevder det er nazi-penger som har finansiert etableringen.
Romanens handling sirkler rundt de enkelte familiemedlemmene, det som skjer i tiden rundt åpningen av bokhandelen, med tilbakeblikk til tiden før. Romanen er interessant, men jeg fant den litt tung. Det er noe omstendelig og seigt i måten forfatteren kverner fram de enkelte familiemedlemmene, deres historier og hemmeligheter.
Bonnier norsk forlag 2025
Familien Schönwald består av ekteparet Ruth og Hans-Harald (Harry) og de tre barna Chris, Karolin og Benni. Skjønt nå er disse barna voksne. Eldstemann Chris bor i USA, mens den yngste, Benni, er gift med Emilia og de har to barn. Karolin skal åpne bokhandel i Berlin med skeiv litteratur, og i anledning denne åpningen skal hele familien samles. Bokhandelen etablerer hun med en partner, som kanskje, kanskje ikke er partneren hennes i kjærligheten også, mens pengene til oppstart delvis kommer fra oppsparte midler etter Karolins bestefar. På åpningsdagen blir det opptøyer utenfor bokhandelen, der demonstranter hevder det er nazi-penger som har finansiert etableringen.
Romanens handling sirkler rundt de enkelte familiemedlemmene, det som skjer i tiden rundt åpningen av bokhandelen, med tilbakeblikk til tiden før. Romanen er interessant, men jeg fant den litt tung. Det er noe omstendelig og seigt i måten forfatteren kverner fram de enkelte familiemedlemmene, deres historier og hemmeligheter.
«Elvina» av Laila Sognnæs Østhagen
Oktober forlag 2025
Elvina (48) har akkurat flyttet for seg selv. Hele livet har hun bodd med mora på Årvoll. Men etter at tante Turid døde, ble leiligheten hennes på Ryen ledig, og det er der Elvina har havnet. For alle var enige om at det var på tide at Elvina flyttet for seg selv; moren, omsorgstjenesten, sosialkonsulenten og behandleren.
Nå skal Elvina skape seg sitt eget liv, være en god nabo, ordne seg med innkjøp og rengjøring, kanskje få venner?
Vi som leser forstår at det er noe med Elvina, som gjør at hun skiller seg fra mengden; noe som gjør at hun neppe kan fungere i arbeid eller enhver sosial sammenheng, men akkurat hva som er utfordringene hennes blir det ikke satt navn på.
Det er sårt, men også humoristisk. Vi er i Elvinas hode og tanker, noe som gjør handlingene og utsagnene hennes for så vidt logiske, samtidig som vi forstår at menneskene rundt Elvina kan ha sitt fulle hyre med å holde følge i svingningene hennes.
Jeg har av samme forfatter lest I morgen forsvinner jeg litt til (2014), også det en roman som engasjerte og interesserte.
Elvina (48) har akkurat flyttet for seg selv. Hele livet har hun bodd med mora på Årvoll. Men etter at tante Turid døde, ble leiligheten hennes på Ryen ledig, og det er der Elvina har havnet. For alle var enige om at det var på tide at Elvina flyttet for seg selv; moren, omsorgstjenesten, sosialkonsulenten og behandleren.
Nå skal Elvina skape seg sitt eget liv, være en god nabo, ordne seg med innkjøp og rengjøring, kanskje få venner?
Vi som leser forstår at det er noe med Elvina, som gjør at hun skiller seg fra mengden; noe som gjør at hun neppe kan fungere i arbeid eller enhver sosial sammenheng, men akkurat hva som er utfordringene hennes blir det ikke satt navn på.
Det er sårt, men også humoristisk. Vi er i Elvinas hode og tanker, noe som gjør handlingene og utsagnene hennes for så vidt logiske, samtidig som vi forstår at menneskene rundt Elvina kan ha sitt fulle hyre med å holde følge i svingningene hennes.
Jeg har av samme forfatter lest I morgen forsvinner jeg litt til (2014), også det en roman som engasjerte og interesserte.
mandag 23. juni 2025
«Alle elsker Kari» av Erik Eikehaug
Gyldendal 2025
Kari er sufflør på Nationaltheatret. Hun er utdannet skuespiller og kunne sikkert drevet det til noe på scenen om hun hadde fått muligheten, men slik har det ikke blitt. Av kolleger blir hun behandlet som en noksagt, og privat er det heller ikke så mye hun har fått utrettet - hun har i alle år siden hun kom til Oslo (15 år er det blitt) leid billig hos Siren, men ikke spart penger til egen bolig, heller brukt pengene på klær og opplevelser. Men nå har Siren havnet på hjem som demenspasient, så Kari blir snart hjemløs. Håpet om å flytte inn hos kjæresten ryker idet han slår opp med henne i samme momanget som han drar til Berlevåg for et kunstneropphold. Det fine er at Kari da kan bo litt i Karstens leilighet i smug; leiligheten deler han med en annen forfatter, Fartein, som er deprimert og har skrivesperre. Du skal ikke se bort ifra at Kari kan sparre litt liv og humør tilbake i ham, for hun kan få til det utroligste når hun først engasjerer seg i noe eller noen.
Skuespilleren Sjur, som Kari husker fra den første tiden i Oslo, skal gjøre come-back i teateret som hovedrolleinnehaver i Tor Ulven-stykket Kari kan på rams. Hun får i oppdrag å øve med ham slik at Sjur - som nå framstår som alkoholisert og avdanket - blir klar for rollen. Hun hadde et godt øye til ham den gangen for mange år siden, så skuffelsen er stor da de møtes igjen, og det viser seg at han ikke engang husker henne. Ikke med en gang, i alle fall.
Vi følger Kari i denne perioden fram til Sjur er klar for teater-comeback, hun selv må bli klar for å flytte ut fra Sirens leilighet, og mormor endelig forlater det jordiske liv. Flettet sammen med tilbakeblikk til oppveksten på bygda (Drangedal), oppbruddet fra samme bygd og møtet med Oslo, blir dette en fargerik, innholdsrik, humoristisk og følelsesfylt fortelling om et menneske full av overraskelser, som kanskje nå endelig er i ferd med å finne seg selv og kartlegge hva hun ønsker å få ut av livet sitt.
Kari er sufflør på Nationaltheatret. Hun er utdannet skuespiller og kunne sikkert drevet det til noe på scenen om hun hadde fått muligheten, men slik har det ikke blitt. Av kolleger blir hun behandlet som en noksagt, og privat er det heller ikke så mye hun har fått utrettet - hun har i alle år siden hun kom til Oslo (15 år er det blitt) leid billig hos Siren, men ikke spart penger til egen bolig, heller brukt pengene på klær og opplevelser. Men nå har Siren havnet på hjem som demenspasient, så Kari blir snart hjemløs. Håpet om å flytte inn hos kjæresten ryker idet han slår opp med henne i samme momanget som han drar til Berlevåg for et kunstneropphold. Det fine er at Kari da kan bo litt i Karstens leilighet i smug; leiligheten deler han med en annen forfatter, Fartein, som er deprimert og har skrivesperre. Du skal ikke se bort ifra at Kari kan sparre litt liv og humør tilbake i ham, for hun kan få til det utroligste når hun først engasjerer seg i noe eller noen.
Skuespilleren Sjur, som Kari husker fra den første tiden i Oslo, skal gjøre come-back i teateret som hovedrolleinnehaver i Tor Ulven-stykket Kari kan på rams. Hun får i oppdrag å øve med ham slik at Sjur - som nå framstår som alkoholisert og avdanket - blir klar for rollen. Hun hadde et godt øye til ham den gangen for mange år siden, så skuffelsen er stor da de møtes igjen, og det viser seg at han ikke engang husker henne. Ikke med en gang, i alle fall.
Vi følger Kari i denne perioden fram til Sjur er klar for teater-comeback, hun selv må bli klar for å flytte ut fra Sirens leilighet, og mormor endelig forlater det jordiske liv. Flettet sammen med tilbakeblikk til oppveksten på bygda (Drangedal), oppbruddet fra samme bygd og møtet med Oslo, blir dette en fargerik, innholdsrik, humoristisk og følelsesfylt fortelling om et menneske full av overraskelser, som kanskje nå endelig er i ferd med å finne seg selv og kartlegge hva hun ønsker å få ut av livet sitt.
Abonner på:
Innlegg (Atom)




